Onsdag og tur til Sandvatn.

For å sjekke nybygget.

Det er helt greit å være pensjonist. Da er det mulig å ta ut på tur når været er bra. Denne onsdagen var værmeldingen usedvanlig god. Det skulle bli sol og varmere. Lite vind og bra forhold.

Nå har vel aldri værmeldingen kunnet varsle helt korrekt, men denne gangen var det omtrent innertier. Det blåste nok noe mer i mot enn det var varslet, og finværet kom et par timer senere enn annonsert.

Jeg ville bli alene. Jeg hadde forstått det slik at det ville være folk på hytta,  i forbindelse med nybygget. Jeg hadde i hvert fall et mål for turen. Det ville være kjekt å få sett hvor og hvordan Stavanger Turistforening hadde tenkt når de bygger nytt anneks på Sandvatn.

Jeg handlet inn litt "kaffemat" og en avis til de som jobbet...

Det tar tid å komme til Lortabu. Spesielt om jeg mister "ferja" med et par minutter og må vente en halv time ekstra. Jeg kom ikke til Lortabu før godt over 11. På parkeringsplassen var det bare en bil utenom min, og rett oppe i bakken traff jeg et dansk par på dagstur. Med andre ord ingen på hytta?

Stien mellom Lortabu og Sandvatn går høyere i terrenget enn stien inn til Blåfjellenden.  Det ville bli artig å se hvor mye snø som ler igjen i høyden.  Jeg måtte et godt stykke opp i bakken før jeg tråkket på snø. Det var betydelig mindre snø enn "vanlig" på denne tiden. For ikke å snakke om i forhold til 2015. Det var like mys nø rundt 15. august som nå - 22. juni.

Tørre forhold, lite snø gjorde at det gikk greit innover. På hytta var det ikke en kjeft. Ingen som jobbet, og ingen vanlige gjester.

Det hadde vært folk den natten, De må ha dratt mot Blåfjellenden for jeg så spor til stidelet.
Uten folk og uten en dråpe vann i bøttene, ble det en kort stopp på hytta. Jeg satt og kikket en stund, tok noen bilder av den nye hytta under bygging og satte kursen tilbake mot bilen.

Med vind bakfra og sol i ansiktet, ble det fort varmt. Det tok ikke lang tid før jeg stoppet og hev av jakken og fortsatte i bare ullblusen. Ved brua over elva fra Øyarvannet, stoppet jeg for å drikke.  Årgang 2017 ved Mangædne smakte godt.

Turen mellom Lortabu og hytta er grei, omtrent 8 kilometer. Det er en drøy stigning opp bakken fra veien, men vel oppe er det flatt og fint omtrent til hytta. Et stykke fra toppen av bakken og innover kaller vi fir "kjerkegadå". Flatt, omtrent som i "kjerkegadå" og stien gå på bare fjellet.

Fram og tilbake på dagen er altså dobbelt så langt som bare en vei. Det kjentes etter hvert. Det har ikke blitt så mange langturer i år. Dette var egentlig den første tilsvarende en "normal" 6 timers tur.
Det henger en stor klokke på veien inne på Sandvatnhytta. Jeg kunne se at det hadde gått fort innover.  På tilbakeveien kikket jeg på klokke da jeg stoppet ved brua på Mangædne. Det gikk fortsatt fort.

Helt greit å gå fort på en fin dag med tørr sti og gode forhold, men jeg ble skikkelig stiv i beina nedover bakken mot bilen.

Og selvsagt så kom jeg ned slik at jeg igjen måtte vente omtrent en halv time i kø for å komme gjennom Gloppedalen. 4 timer på beina og tre timer kjøring.