Opp og ned samme vei.
Antakelig burde jeg ha studert det tilsendte materialet. Dag to sto Italia for tur.
Det kom som en liten overraskelse for meg - Italia?
Hotell Neue Post i Mayrhofen er et fint sted, men det er et stykke fra hotellet og til startstedet for turen. Klokka ni - presis - sto bussen og ventet for å ta oss opp til Zamser Grund og Speicher Schlegels. Stor parkeringsplass og mange folk som skulle på tur.
Vi var to mindre enn dagen før. Nitten stykker skulle på tur. Turleder Helge Johnson hadde vært i området før og gått stien vi skulle på flere ganger. Han fortalte hva vi hadde i vente. Forholdsvis grei stigning og lite bratte bakker. Lunch i Italia.
Vi var to mindre enn dagen før. Nitten stykker skulle på tur. Turleder Helge Johnson hadde vært i området før og gått stien vi skulle på flere ganger. Han fortalte hva vi hadde i vente. Forholdsvis grei stigning og lite bratte bakker. Lunch i Italia.
Han kunne også fortelle at forrige gang måtte en av deltakerne - en bonde - godsnakke med noen kyr for å kunne komme over et gjorde. Vi hadde en bonde med oss denne gangen også, og på samme plass måtte vi snike oss inn mellom en stor flokk kyr. På vei tilbake fikk vi følge av en far med to små jenter. De ventet til vi kom og krysset jordet med oss.
Helge hadde helt rett. Selv om det gikk oppover, så var det lite snakk om bakke - kun en grei stigning - for det meste. Til å begynne med gikk vi på godt opparbeidet sti. Det var lagt store steiner oppover, og enkelte plasser var det trapp. Her var det mulig å komme greit fram.
Lengre opp gikk det over til vanlig sti. Her fikk vi endelig bruk for regntøy som hadde ligget i sekken hele gårsdagen, og til nå på tirsdagen. Det ble ikke mye regn. Stort sett opphold i det øyeblikket alle hadde fått på seg regntøyet.
Helge hadde helt rett. Selv om det gikk oppover, så var det lite snakk om bakke - kun en grei stigning - for det meste. Til å begynne med gikk vi på godt opparbeidet sti. Det var lagt store steiner oppover, og enkelte plasser var det trapp. Her var det mulig å komme greit fram.
Lengre opp gikk det over til vanlig sti. Her fikk vi endelig bruk for regntøy som hadde ligget i sekken hele gårsdagen, og til nå på tirsdagen. Det ble ikke mye regn. Stort sett opphold i det øyeblikket alle hadde fått på seg regntøyet.
Sel med en god tur i beina fra mandagen var det tidlig snakk om en litt annen sti på tilbakeveien. Vi kunne se stien oppe i dalsiden på høyre side. Stivalget for tilbaketuren ville bli tatt etter at vi hadde spist lunch - i Italia.
Grensen ble nådd etter en siste kraftinnsats opp en bakke. Det var en grensestasjon, men ubetjent og ingen kontrollerte trafikken. Mange var på dagstur, både til fots og med sykkel fra Østeriket til Italia.
Vi tik noen bilder, og plutselig datt det ned regn og hagel. Heldige som vi er. kunne vi søke ly under et fremspring over luka på tollstasjonen.
Lunch ble spist på en fjellhytte - en alm - på den Italienske siden. Fortsatt med tysk som hovedspråk.
Vi forsøkte oss på den lange turen ned, men fant kjapt ut at det ville ta for lang tid, og besluttet å gå tilbake samme vei som opp.
Selv om vi gikk opp og ned samme vei, fikk vi en skikkelig fin tur. Utsikten var helt strålende, og den er nok litt annerledes enn hjemme.
Vi gikk opp - og ned - nesten 700 høydemeter, turen var på omtrent 15 kilometer. En god tur for denne gjengen som for en stor del består av pensjonister.
Hadde denne turen vært i Norge, hadde den kjapt blitt en favoritt. Enkel, grei og passe lang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar