I Alpene for første gang.

Fellestur med gamle kjente, og nye kjente.

Bestyrerinnen og svigerinne bestemte tidlig i vinter at vi, det vil si Bestyrerinnen, Sigbjørn og Anne Lise skulle melde oss på Aftenbladets tur i Tyrol.

Det ville være kjekt å forsøke noe helt annet, Og å gå tur i det store utland må sies å være noe helt annet enn en vanlig heiatur.

Selvsagt ble YR sjekket - både sent og tidlig. Og værmeldingen var ikke bare oppløftende. Det ble - inne i mellom - meldt om store nedbørsmengder.

Spesielt på torsdagen.

det var likevel en optimistisk gjeng som kom sammen på Sola tidlig, grytidlig, søndags morgen for å ta fly til Amsterdam og videre til Munchen..

Deretter ville vi få en to timers busstur til Mayrhofen i Zillertal. Det  ble forsinkelser og en tur gjennom landsbygda i Bayeren før vi kom fram.

Mandags morgen, etter en god frokost ble gjengen samlet for å ta fatt på første turen. Turleder Helge Johanson skrev tidligere om tur og friluftsliv i Aftenbladet. Han har også skrevet flere bøker om turer i vårt område. Og Helge er gammel skolekamerat. Alt sammen gode greier og førsteklasses grunnlag for en turleder.

Vi skulle ikke til Lux, men lengre inn og høyere opp til Hinterlux.  En gondolbane brakte oss fra ca 1600 moh til litt over 2000 moh. Litt senere på dagen var vi glade for nettopp dette. Å slippe å gå opp 400 høydemeter.

Enda lengre opp i høyden ligger det en isbre. Her er det sommerski og vi kunne se folk komme nedover løypene.

Vi skulle mot Kaserer Scarti på 2446 moh i første omgang. Bratt og lang bakke - med nesten 600 høydemeter før passet er nådd. Det gikk egentlig ganske flott oppover. Været var fantastisk og det var blomster i mengder. Mange jeg ikke hadde sett før men også gamle kjente som Reinrose, forglemmegei og rosenrot.

Det ble en del stopp for å botanisere...

Vi var ikke helt på høyde med Gallhaugpiggen, men det fortsatte opp. Over en spiss og - for meg - utsatt kant, og opp til Frauenwand på 2541 moh - noen meter høyere en Norges høyeste fjell.
Lunchen på Tuxer-Joch Haus gjorde at ned Weitental gikk det i et kjapt og godt tempo.

Bakken ned til bussen i Hinterlux var både bratt (enkelte steder) lang og varm.  Her var det også mange plasser vi måtte stoppe. Denne gangen ikke så mye for å se på blomster, men for å se på utsikten. Det var vel verdt å stoppe opp for å se. Grønne bakker, snø i fenner og blå himmel, fosser og daler....

Gjengen var rimelig mør i beina nede ved bussen etter 15 kilometer 600 høydemeter og 1000 meter nedover.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.