Broderen, Ådne og jeg til Blåfjellenden.

Med maling i sekken.

Det er alt slått fast at jeg omtrent ukentlig tar en tur til Blåfjellenden.  Søndag til mandag i denne uka, men da broderen ville innover på fredagen sammen med Sondre (barnebarn . 17 år...), valgte jeg å slå følge.

Det er kjekt å dra på overnattingstur med broderen. Det er hyggelig, når vi får både kveld og morgen i sammen. Barnebarn er også kjekke folk, og når jeg ikke har noen som foreløpig er gamle nok, er det helt greit å være med å "dele" broderens barnebarn.

Det vedvarende finværet har gjort det enkelt å dra på tur. Sekken er omtrent pakket. Det blir brukt lite klær, og "sikkerhetsutstyret" får ligge i ro.

Maten for et døgn på Blåfjellenden, er kjapt å kjøpe inn. Jeg trenger ikke en handleliste. Det er de samme tingene fra gang til gang. Denne gangen glemte jeg bare VG....

Jeg var klar for tur.

Det ble litt endringer i det faste opplegget. STF mente hytta trengte maling, og den hadde ikke kommet inn med scooteren i vinter. Hans hadde meldt seg frivillig til å bære malingen inn til hytta. Men trengte transport opp  til Hunnedalen.

Det var ikke noe problem å plukke opp hans og frue ved Eikeskog og ta de med opp til Høgaleitet.
Her ventet broderen og Ådne. Vi lastet opp. Det betød at Hans fikk 20 liter maling i sekken. Jeg tok en tre-liter og de andre utsyr.

Jeg hadde gitt klar beskjed om at jeg ikke på noe viss ville være med på å bære inn maling. Så mye hastet det ikke med å få malt bygningene. Det koster nesten ikke krefter å sende maling med snøscooter.

Sekken min ble noe tyngre enn vanlig. Jeg kjenner normalt ikke at jeg har sekk på ryggen. Denne gangen sank skuldrene etter hvert.

Det gikk likevel greit innover. Vi hold en fin fart, og det var lite å stoppe for. Det var bare så vidt det rant i fossebekken, og de andre småbekkene oppover var tørre.

Jeg har aldri i mine mer enn 30 år i heia sett slik tørke. Noen bjørker er alt brune. Moltene modner etter hvert, og de som var røde i forrige uke, er borte...

Det ble en litt travel kveld. Det var mange gjester på hytta. Vi ble nesten 40 tilsammen. Selv om mange er vant med selvbetjeningssystemet, er det alltid noen som har spørsmål, og det er nesten alltid noen som ønsker mer informasjon om stien og neste turmål.

Selv om det var mange folk på hyttene, ble det en tidlig kveld, rolig natt og frokost rundt 8.

Det var ikke mer enn 12-13 grader på morgenen og det blåste friskt opp dalen. Vi hadde på vindfleec - til bakken. Som i hele sommer ble det varmt opp bakken. Vi tok det rolig. det vil si i et tempo som gjør at pulsen ikke kommer helt på topp.

Rolig, jevnt tempo er det som skal til for å ha pust igjen på toppen. Vi kom opp og fortsatte mot Hunnedalen. Etter en stund følte jeg det gikk omtrent i "vanlig" tempo. Både broderen og Ådne holdt følge, og da var det bare å fortsette.

Vi tok en vannpause ved Fossebekken som var blitt "mindre" i løpet av et døgn.

Nede ved bilen kunne vi se at det hadde gått greit unna. Vi brukte omtrent to timer og femten minutter.

Og alle mente de hadde hatt en fin tur.