Viglesdalen med bestyrerinnen og sigbjørn.

Frem og tilbake på dagen - en god tur.

Helt i tråd med alle tradisjoner ble det en tur til Blåfjellenden fredag til lørdag.  Søndagen har ofte vært avsatt til tur med Bestyrerinnen. Eller en tur til en av de andre hyttene som kan nås fra Hunnedalen, Sandvatn eller Tomansbu. Da som oftest alene.

Det har gitt passelig såre og stive bein. Og behov for en pause på mandagen.

Denne søndagen var det ikke planlagt noen tur. Bestyrerinnen var litt slapp med å få på plass dagseddelen.

Overlatt til meg selv undret jeg på om det ikke ville være mulig å kombinere tur inn til en hytte og tur sammen med Bestyrerinnen. De vanlige turen blir litt i lengste laget. Det er alltid mulig å gjennomføre, men bestyrerinnen har ikke ønske om å ta seg helt ut en vanlig søndag.

Det var en stund siden jeg hadde vært i Viglesdalen, og enda lengre siden Bestyrerinen hadde besøkt stedet. Kunne det være en passe tur en søndag i juli med fortsatt bra vær?

Bestyrerinnen var klar for tur. Senere på dagen kom det fram at hun også kunne tenke seg å gå til Frafjordhatten Det får bli en annen dag. Vi snur ikke midtfjords....

Min svoger Sigbjørn var alene denne søndagen. Bestyrerinnen tok kontakt og han var også klar for søndagstur. Vi ble med andre ord tre på tur denne gangen.

Det var skikkelig fint vær inne på Nes. Blå himmel og ikke en sky. Det så ut til fortsatt å være skyer ute ved kysten, men for oss fortsatt finvær.

Det tar en stund å komme til Nes for å starte å gå. I følge tripptelleren er ikke avstanden så mye lengre enn opp til Hunnedalen, men med en ferje imellom, så går det mer tid. Denne dagen hadde vi tid nok.

Det er ikke å legge sjul på at det går mye opp, og opp for å komme til Viglesdalen. Nå er det laget "vei" for sauedriftene - i gamle dager. Til og med bru over elva, og veiskilt med "fare for ras".

Selv om det går oppover, så er det plasser som krever en liten stopp. Det er jettegryte, flere fosser og selvsagt litt blomster. Det passer alltid å kikke på blomster - i oppoverbakker.

Oppe på brinken var det ikke blomster som stoppet oss, men røsslyngen. Den lyste virkelig opp på myra, og det luktet lynghonning.

Vi traff en del som hadde vært på hytta både noen som var på dagstur og noen som hadde overnattet. På tilbakeveien møtte vi også en familie som ville inn fo rå overnatte.

Jeg håper ikke jeg skremte ungene som fikk en kortversjon av sagnet fraViglesdalsvannet: 4 man og en gutt skulle over vannet. De forsvant mellom Kyrksteinene. Båten kom drivende tom tilbake - folkene ble aldri funnet.

Broderen påstår at en av de som omkom var slekt....

Inne på moen kunne vi se den nye hytta som bygges. Den så stor ut, og vil antakelig gjøre slutt på trengselen som av og til har vært i helgene. Hytta var mer "tradisjonell" enn de andre hytten STF har bygget i det siste. Den lignet litt på det nye annekset på Sandvatn.

Vi satte oss ute for å spise - da forsvant selvsagt sola. Skyene og litt vind gjorde det kaldere, men fortsatt var det god temperatur.

Vi hadde kommet opp på 2 timer og tyveminutter, men da med et rimelig rolig tempo. Vi hadde jo også hatt noen stopp. Nedover ble det adskillig færre stopp, og det går fortere nedover enn opp. Vi var ved bilene bare litt over to timer etter vi startet ovenfra.

I følge Sigbjørn var turen på nesten 15 kilometer og det var 300 høydemeter. en skikkelig søndagstur også denne søndagen.