Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten i flott vær.

Alene på tur en onsdag.

Onsdagen er også blitt turdag, men som oftest er turen så kort at den ikke fortjener å bli tatt med i loggen. Noe som selvfølgelig betyr at turen går i glemmeboken nok så fort.

Skjer det noe spesielt vil jeg likevel ta med turen, men vanligvis bør turen være på over to timer for å bli tatt med.

Finværet bare fortsetter, og det må selvfølgelig utnyttes.

Det blir vanligvis ikke noen lang kjøretur før jeg starter å gå på onsdagene. På vinteren starter turen rett utenfor stuedøra. På sommeren blir det som oftest en halv times kjøring.

Det var en stund siden jeg hadde vært på Gramstad. Det er mulig å gå flere turer med utgangspunkt i Gramstad. Den vanligste - og korteste - er til Dalsnuten. Ikke mye over en time frem og tilbake.

For meg har det blitt opp og ned Bjørndalsfjellet og en runde til Fjogstadnuten. Halv-annen time om det går litt kjapt.

Denne gangen ville jeg ta ut til Paradisskaret, opp til Matisrudlå og over til Bjørndalsfjellet. Fra der ville jeg ned til veien og videre rundt Fjogstadnuten og tilbake til bilen.

Det er tydelig at Gramstad er populært. Det lages ny parkeringsplass og selv på en onsdag, med fint vær, var det mange biler og folk.

Det var tørt i marka mot Paradisskaret. Jeg gikk lett og ledig, og ble forbigått av en jente. Litt uventet, men slik er det nå en gang....

Forrige gang jeg gikk denne turen, ble bakken opp mot Mattisrudlå tung. Jeg strevde med pusten og hadde antakelig makspuls et godt stykke, Det ble tungt på toppen...

Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å ta det så pass rolig at jeg hadde pusten under kontroll. Det gikk greit opp bakken. Et stykke oppover fikk jeg igjen øye på jenta som passerte meg tidligere.

På toppen går det opp og ned bortover mot Bjørndalsfjellet. Jeg kunne holde grei fart. Jeg kunne ikke se jenta forran meg, men plutselig kom hun forbi igjen.

Det var ikke mange andre på tur denne runden, men jeg møtte en annen jente som kom i mot. Det var jentene på tur denne dagen.

Fra Bjørndalsfjellet går det greit nedover mot bakken, bortsette fra at den samme jenta for forbi - nok en gang.

Nede på veien var det tid for en liten stopp for påfyll av veske før jeg tok fatt på dagen siste bakke opp til Fjogstadnuten. Oppe rundt Fjogstadnuten, og spesielt i bakken mot Revholstjørnet kan det være skikkelig sorpet. Denne gangen var det tørt - skikkelig tørt. Selv myra nederst var tørr.

Det går alltid greit å komme seg fra Revesholen til Gramstad. Her er det fin vei og greit å gå. Og det er alltid endel folk som kommer i mot på vei mot Dalsnuten.

Ved bilen kunne jeg se at turen hadde gått unna på litt over to timer.  Fin tur i flott vær.