Sol og sommer i heia.

Blåfjellenden fredag til lørdag.

Sommer igjen. Været denne forsommeren, og nå sommeren, har vært bra. Sol og høye temperaturer. Været har ikke hindret turer.

Det var bra vær på fredag også. Jeg kunne ikke ta ut tidlig. Gjengen av gamle kammerater ville komme for en forsiktig markering av 70års dagen. Kun en liten samling midt på dagen. Det ga meg anledning til å ta ut etterpå.

Det ble selvsagt senere enn jeg hadde trodd. Først i 3. tiden var alt klar. Og så sent på ettermiddagen er det nærmest kø oppover mot Hunnedalen. Ting tar tid.

Litt overraskende var det nesten ingen biler på parkeringsplassen i Hunnedalen.  Med det fine været vi hadde og god værmelding, hadde jeg trodd det ville være flere.

Med lett sekk, det blir mindre å dra på i fint vær, gikk det greit oppover bakkene. Jeg syntes helst det minnet om "gamle dager".  Nå hadde jeg ikke tenkt å gi på innover. I det fine været var planen tvert i mot å ta det med ro og nyte turen.

Det ble en tur i vanlig tempo.

Enkelte turer går nesten av seg selv. Bakken tas uten at det merkes noe særlig og jeg nesten "glir" innover. Dette var en slik dag.

Det hjelper antakelig å ikke ha jobbet noen timer før turen. Jeg fikk i hvert fall en kjekk tur.
Ikke et menneske -  og heller ikke spor i den eneste fonna som fortsatt ligger i stien.
Likevel var det et følge som hadde gått innover før meg. De hadde startet tidlig og alt vært på hytta noen timer da jeg kom.

Det hender - ganske ofte - at det blir en skikkelig hyggelig kveld på hytta. Og denne fredagskvelden ble en slik. For de som syntes det må være mindre morsomt å dele en hytte med fremmede mennesker, så kan det muligens være vanskelig å forstå at de tå dele hytta faktisk er noe av det som gjør det kjekt å dra på en turistforeningshytte.

Det å møte nye kjekke fjellfolk, dele erfaring og få innblikk i andres liv, er morsomt og kjekt.
Denne kvelden samlet alle gjestene seg i den gamle hytta. Med den fantastiske utsikten nedover Fidjadalen. Vi satt alle samlet og pratet mens sola forsvant bak Ernstnuten og skumringen kom snikende. Det blir jo ikke mørkt på denne tida av året. Spesielt ikke nå himmelen er uten en sky.
Klokka ble godt over 11 - tidspunktet for ro på hytta - før folk begynte å finne fram tannkost og gjøre seg klar for natten.

Det ble selvsagt også en kjekk morgen med de vanlige tingene.

Jeg hadde det ikke travelt. Det var ingen hjemme som ventet, og jeg kunne gjerne komme sent ned.
Gjestene tok ut etterhvert. En del ned dalen, noen mot Langavatn og Sandvatn, og en jente alene mot Flørli. Jeg var heller ikke alene som skulle tilbake til Hunnedalen.

Nesten før de andre hadde kommet seg avgårde, kom de første turfolkene forbi. Et par gutter, antakelig eldre en de så ut til, med store sekker. Nesten større enn de som bar sekkene.

Litt etter kom far og datter fra Fidjadalen. De hadde ligget i telt nede i dalen, og skulle videre mot Langavatn og Kjerrag. Datteren kunne ikke være mer enn 9-10 år, og var med pappa på telttur. De var "innflyttere" fra østlandet og ikke helt vant med vårt terreng - og selvbetjeningshyttene. Jeg tror de fant ut sekkene, for datteren bar selvsagt sekk, blir lettere om de bruker hyttene.

Jeg tok ut mot Hunnedalen og fikk en fin tur tilbake i solskinn og litt vind.

Det har så langt vært en fantastisk sommer....