Alene til Blåfjellenden.

Sol, varme og bading.

Det blir antakelig en ufyselig høst. Så mye finvær vi har hatt, så må det komme et omslag - en eller annen gang. Hvor lenge kan det fine været vare?

Det bare fortsetter virker det som.

Det er nesten slik at det blir en diskusjon rundt hvor lite klær det er mulig å ha på - og med i heia.

Heldigvis har jeg nok av klær å velge blandt. Lett to-lags gore-tex jakke og bukse, som veier mye mindre enn Norrøna Recon er med i sekken. Det er mulig å legge både vanter, lue og fleece hjemme.

Nå har jeg likevel med vanter og lue - erfaringen er, at det lett kan bli bruk for slike ting.

Den flotte sommeren med null nedbør i manns minne - dårlig hukommelse følger med alderen, gir også mulighet til å eksprementere med nye klær i heia.

Over 20 grader og sol er ikke en god kombinasjon med sekk og lange oppoverbakker. Jeg svetter litervis. Og hva har man da på seg.

Jeg har  de siste gangene testet ut å gå med Nike  kort treningsbukse, Ullvang spesialsokk og lave sko. Og sekk selvfølgelig. Det har fungert storartet. Stort nærmere ingenting er det vel ikke mulig å komme og fortsatt være påkledd.

Sist søndag var jeg klar for en tur til Blåfjellenden. Jeg ville inn for å sjekke hytta. Det var en stund siden sist. Nesten 14 dager. Jeg prøver ellers å komme inn en tur hver uke i sesongen.

Turen inn tar ca to timer. En passelig tur, ikke for lang og ikke for kort - passelig.

Det gikk lett innover. Delvis på grunn av tørken. Myrer og bekker er omtrent tørre. Og delvis på grunn av at det var en fin dag og formen var på topp. Det hang sammen med mindre aktivitet en ukes tid.

Det er morsomt når det går lett. Det er ikke for ofte det skjer, men denne gangen kunne jeg virkelig glede meg over turen. Opp og ned bakker, bortetter flyer og langs vann. En tur jeg har tatt mange ganger, men som fortsatt er virkelig kjekk - i fint vær og under gode forhold.

Inne på Blåfjellenden var det ikke andre. Jeg fikk hytta for meg selv en stund. Da var det greit å ta ned til Leitesånå for et bad og litt soling.

Vannet var ikke videre kaldt. Snarere tvert om - det var lunkent. Godt over 20 grader.

Det hender det går år imellom hver gang jeg setter meg langsomt ned i Leitebekken.

Det ble en hyggelig og grei kveld på hytta i selskap med kjekke folk. Morgenen kom som alltid, med rengjøring og rydding. Jeg var nesten siste mann ut dørene.

Det ble nesten en tur over heia som gårsdagen. Sol, sommer, litt vind og skikkelig fine forhold. Fortsatt ligger det en og annen snøflekken igjen i nordhellingene. Men til gjengjeld er det brune flekker rundt om, på grunn av tørken.

Jeg hadde  det ikke travelt. Likevel gikk det kjapt, og nede ved Fossebekken traff jeg en familie på vei inn. Sola skinte, det var varmt. På tide med et nytt bad?

Litt oppe langs Fossebekken er det en passe kulp, med svaberg i rette retning mot sola. Det tok litt tid før jeg igjen fikk skoene på og fortsatte mot bilen.

Nede på parkeringsplassen fant jeg fram en flaske Pepsi Max - varm. Det gikk likevel greit å tømme flaska. Det  hadde vært het tur over heia.