Bestyrerinnen på lørdagstur.

Fra Reve havn til Orre.

Det var lørdag. Det var slutt på sol og flott vær. Det var på tide med en ny tur. Forrige lørdag satt jeg hjemme og kikket ut vinduet. Jeg ønsket ingen gjentakelse....

Det var kjekt å igjen finne fram klær og sekk. Forberedelsene til turen denne lørdagen tok litt tid. Det er ikke mange gode grunner for å komme tidlig ut på tur. Det blir ikke dagslys før langt ut på formiddagen.

På sommeren er jeg ofte på vei tidligere enn 10, på vinteren utsettes starten til omtrent 11. Bestyrerinnen var usikker på hva hun skulle finne på denne lørdagen – et par uker før jul.

For bestyrerinnen er det jo en del som skal ordnes før høytiden. Småkaker og annet snadder er helt nødvendig til jul, selv om ikke mange akkurat har bruk for kaloriene.

Selv med mange ting som burde ordnes, så ville hun være med på tur en lørdag. Det er ikke ofte Bestyrerinnen har vært med på lørdagsturene. De har jeg som oftest gått alene. Jeg trodde at denne lørdagsturen også ville bli uten følge.

Vinterforhold, lørdag midt i desember, da er det uansett ikke snakk om en heiatur. Det må bli en tur i «nærområdet». Jeg var heller ikke helt innstilt på langtur, som for eksempel fra Hå til Varhaug – nesten to mil frem og tilbake.

Mindre krevende (eller noe kortere) er turen fra Reve havn til Orre – Friluftshuset – og tilbake. Den turen er en tradisjonell juletur, men det er selvsagt ikke noe i veien for å gå der utenom høytiden.

Det er bare en kort kjøretur til Reve havn. Vi var ikke helt alene. Det gikk en gjeng sørover et stykke før oss. Selv om det er mye sandstrender rundt Reve, er det likevel noen plasser det er rullestein. Det kunne høres da vi startet turen. Vind og bølger får rullesteinen til å bevege seg, og det kan høres – helt hjem enkelte stille netter.

Etter en stund kom vi ut på Revesanden. På onsdag var sanden fast og fin, nærmest asfalt. Denne lørdagen var det helst løs sand. Bare et lite stykke helt inne ved sand-dynene var det fortsatt frost og hard sand, men her var det til gjengjeld mye tare og sanden var langt fra slett. Det tok litt tid og krefter å komme til Orrestranden.

Den var helt forlatt, ikke et menneske. Om sommeren kan det være et yrende liv her, og stranden er mye brukt som turområde utenom. Borte ved friluftshuset var det en del biler, og folk som gjorde seg klar for tur. Ikke mange, men stranden vil i hvert fall ikke ligge helt øde.

Tilbaketuren gikk noe raskere enn turen sørover. Vi holdt oss inne i sandynene og markene innenfor. Her var det helt greit å gå. Yr hadde lovet oppholdvær – nesten. Og det var hva vi fikk. Det var varmegrader i lufta. Ikke mange, og ikke nok til at isen på vannpyttene tinte, men varmegrader. To antakelig.

Mot Reve havn kom det flygende noe hvitt. Ikke nok til at det la seg, men nok til at snøen blåste sammen og gjorde det hvitt rundt steiner og i dumper.

Vi brukt to timer på turen. Omtrent det samme som broderen og jeg brukte sist vi gikk her. En mils tur får være godt nok på en lørdag.