Fra Varhaug gamle kirkegård til Hårr - og tilbake.

Med Bestyrerinnen langs sjøen.

Andre juledag var Bestyrerinnen klar for tur. Vi hadde ingen avtaler og kunne bestemme selv hva vi skulle gjøre denne dagen. Det passer godt med en litt mer aktiv dag etter noen dager med STORE måltider og mye kalorier – hele de lange dagene.

Med et par dager uten trening og andre fysiske utskeielser, var jeg også klar for tur, men helst på i hvert fall over to timer. En langtur etter «nytt» oppsett. Hvor turen skulle gå var vi ikke helt enige om.

Været avgjør jo ofte hvor vi legger turene, og denne dagen var det både tåke og nedbør hjemme. Ikke mye, men nok til at det var litt «surt». Siden det var varmegrader og omtrent vindstille, passet det ikke helt med en tur i skog. Det er til å bli gjennomvåt av....

Åpent landskap med andre ord.

Vi satte kursen mot høgjæren. Og tåkehavet. Det ble mer og mer regn i tillegg til tåka jo lengre opp vi kom. Ikke noe trivelig turvær i det hele tatt. Skulle vi heller sette kursen mot kysten?

Den nærmeste parkeringsplassen var Varhaug gamle kirke. Den ligger ved «Kongeveien». Den gamle veien langs sjøen. Nå hadde jeg gått fra Hå til kirkegården på lørdager, og var ikke helt tent på en gjentakelse, og turen frem og tilbake er lang – for Bestyrerinnen. For meg går det jo greit – av og til....

Bestyrerinnen har i etapper tatt turen fra Tungenes til Egersund. Et år senere forsøkte vi oss på å gå fra kirkegården og sørover. Den gangen ble vi stoppet av en bekk etter ca 3,5 kilometer. Det kunne være greit å prøve seg på den turen en gang til.

Det var ingen biler ved kirkegården, men en god del mennesker på veien bare et stykke lengre sør.

De første 1,5 kilometrene er det gårdsvei og fine forhold . Videre mot Madland havn går stien over marker og bekker mellom markene..

Rett før Madland havn ligger det rester av en båt som gikk på grunn i 1967. MS Norfrost, restene av baugen er godt synlig, men det er også lett å se at sjø og vind har ødelagt mye.

Vi fortsatte sørover. Heldigvis var det en ny bru der vi snudde forrige gang. Vi kom greit videre. Fortsatt ute i marka og over noen myrsøkk. Det var heldigvis forholdsvis tørt.Det siste stykket mot Hårr, gikk på tydelige rester av den gamle veien. Rett før sjøhuset på Stavnheim, gikk stien over en høy og bred steingard. En tanksperring fra krigen.

Nå er det mange slike minner fra krigen langs sjøen, men det er imponerende å se hva som ble gjort av helt unødvendige tiltak.

På vei sørover hadde vi været i mot oss, selv om det omtrent var vindstille. Det var yr i lufta og buksa og jakken ble våte gjennom i fronten. Jeg gikk uten gore-tex`en, men hadde blitt like våt om jeg hadde holdt svetten inne i jakken.

Tilbaketuren gikk rasker, og med yr og skodde «bakfra» fikk vi en grei tur nordover. Det ble litt over en mil tilsammen. En god del av turen etter Madland havn gikk uten skikkelig sti og selv om det er flatt, så måtte vi konsentrere oss om hvor vi satte føttene inne i mellom steiner og tuer.

Det ble mye sorpe opp over buksebeina etter hvert, men en fin tur for det.