23 desember 2018

Tur langs sjøkanten fra Hå til Varhaug.


Uten snø og nesten ikke frost.

Bittelille juleaften og lørdag. Det måtte bli tur. Av en eller annen grunn hadde ikke bestyrerinnen anledning til å bli med. Vi skal bare ha 10-12 gjester på juleaften. Det kan da ikke hindre tur. Det er jo tross alt hele to dager igjen til gjestene kommer og pinnekjøttet skal stå på bordet.

Det hindrer i hvert fall ikke min tur, selv om Bestyrerinnen nok syntes jeg burde føle meg «skyldig» i ett eller annet. Jeg skjønner jo selvsagt ikke hva det kan være.

Den siste tiden har det blitt lite «langturer». Det har helst blitt turer på under to timer. Denne lørdagen hadde jeg tenkt å prøve meg på en litt lengre tur. Kunne akilleshælen tåle nesten et par mil og tre-fire timer på beina?
Jeg tenkte på turen mellom Hå gamle prestegård og Varhaug gamle kirkegård. Dette er den faste vinterturen når andre steder er dekket av is og frost. Det ville antakelig være mulig å komme rundt Li-fjellet, men forrige gang jeg tok den turen, tok bakfoten «kvelden».

Nå var det jo en stund siden jeg hadde gått denne spesielle turen. Og det er en kjekk langtur, uten noen form for utfordringer – utenom lengden. Lite bakker og god sti eller gårdsvei.
Jeg har i mange år forsøkt å unngå å ta denne turen før jul. Det har i alle år kommet en helg der andre turer syntes vanskelige, og denne turen best. I år kunne jeg muligens ha klart det.

Det er snart jul. Lørdagsmorgen våknet jeg til hvit plen og julestemning. Ikke mye snø, men litt melishvitt. Det var så vidt et par varmegrader. Snøen som sakte dalte ned, ville antakelig forsvinne i løpet av morgenen. Så lenge det varte, var det flott med julestemning...

Det var ingen ting som hastet på morgenen – utenom å handle inn matvarer til jul for et betydelig beløp...
Jeg kom meg avgårde en time senere enn vanlig. På Hå gamle prestegård var det en bil, og et par som startet mot Obrestad rett før meg. Jeg så ingen andre før jeg kom til Bodle.

Ute i sjøkanten var det ikke spor av snø. Det var varmegrader i lufte og det hadde bare så vidt vært frost om natta. Bakken var tørr og det var helt greit å gå. Det er slike forhold som gjør at jeg velger å gå denne turen når forholdene ellers er vanskelige.

Akilleshælen gjør at jeg ikke får beveget foten skikkelig. Jeg halter mer enn jeg går...
Det går ikke like fort som til vanlig. Denne dagen var det helt greit.
Selv om det var overskyet og bare et par varmegrader, så var det nesten vindstille til å begynne med. Tørr bakke gode klær og rolig tempo, gir normalt en flott tur.

Jeg var langt fra sikker på om jeg kom helt til Varhaug gamle kirkegård, før jeg måtte snu. Det ble til at jeg satte delmål. Kunne jeg komme meg halvveis før jeg måtte snu? Eller hva med Bodle?.
På Bodle kunne jeg se til Varhaug, og kirkegården. Jeg kunne jo fortsette og se om det ikke holdt....
Det ble ingen stopp på kirkegården. Jeg snudde med en gang og fortsatte mot nord. Det hadde blåst opp litt, og jeg tenkte å ta en pause etter en stund på tilbakeveien. Litt drikke ville antakelig bare gjøre turen bedre. Det ble aldri noen pause. Tilbakeveien ble en tur i jevnt og greit tempo.

Med vinden i ryggen ble det i hvert fall varmere. Det ble til at jeg måtte lufte ut, og i tillegg hive av både topplokk og vanter. Det gikk ikke fort, men greit på tilbaketuren. Det ble en skikkelig fin «langtur».
En tur til å bli i godt humør av.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar