En kort søndagstur.

Med Bestyrerinnen rundt Gruda.

Søndagsturene skal være av en viss lengde. To- tre timer pleier å være det vanlige. Lille Juleaften var det noe pynt til hjemmet som måtte på plass og Bestyrerinnen vill absolutt rundt Gruda.

Nå ville det være feil å si at jeg var klar for langtur. Lørdagens tur frem og tilbake fra Hå gamle prestegård hadde godt greit, men den hadde likevel tatt så pass på akillesen at jeg nok helst burde ta en kort tur.

Turen rundt Gruda bestyr null kjøring og går stort sett på vei. Ingen store utfordringer og ikke mer enn rundt halv annen time.

Vi startet i morgenlys, selv om klokka nærmet seg 11. Det var litt julestemning, det vil si snø, på bakken. Ikke så mye at det dekket, men litt hvitt enkelte plasser.

Været var det riktige for en søndagstur – både sol og lite vind. Temperaturen som vanlig på vinteren – litt over null. Nå ja, «vanlig» er ikke helt dekkende. Vi kan ha alt fra 10 kuldegrader til 10 varmegrader rundt Jul – uten at noe av dette er «uvanlig».

Vi må et stykke på vei før vi tar fatt på selve turen. Den første delen går på vei og nedover mot Bore. For meg var det helt greit å gå rolig nedover en vei. Akkilesen hadde bare godt av en grei start.

Fra Bore er det gårdsvei mot Gruda. Det er flott utsikt over Hole mot Ølberg og havet. I tillegg er det også lett å se over Grudavannet og inn mot fjellene. I nord ligger Lifjell og Dalsnuten og lengre mot øst dukker Bynuten og Vådlandsnutene opp. De siste er det mulig å få øye på fra mange steder på flate Jæren.

Det ble noen små stopp langs Grudavannet. Sekken til Bestyrerinnen ble etterhvert fylt med greiner og strå.

Det var biler og folk da vi kom over på Grudasiden. Dette hadde vi opplevd før. Da var det jaktfolk som var opptatt med å flå dyr, og denne gangen havnet vi opp i det samme.

Rådyr er flotte dyr, men det er alt for mange. Jakt er nødvendig for å holde antallet på et fornuftig nivå. Det var en god del jegere som hadde vært med i jakten denne morgenen. Det sto 4 rifler opp langs noen stammer, og det var jegere som lastet opp våpen i biler. Ikke alle som deltok i jakten fikk antakelig anledning til å skyte dyr.

Vi har i de siste årene lagt turen opp mot Grudavarden. Det betyr en god bakke opp, med anledning til å bli litt andpusten. Oppe i høyden er det skikkelig flott utsikt. I sol og kaldt vær er det mulig å se skikkelig langt.

Denne dagen savnet jeg en kikkert for selv om det var mulig å se mange av de vanlige toppene, så var det en del langt vekk – mot horisonten – jeg ikke kjente igjen. Det skulle ikke forundre meg mye om det ikke var Fidjanutene opp av Fidjadalen jeg kunne se. Med snø.

Det ble også anledning til å få tatt noen bilder. Kvernbekken og dammen gir mulighet for flotte motiver med sol og speilblankt vann.

Sola sto lavt på hjemturen og det kunne minne om kveldslys – midt på dagen.