En kjapp tur til Blåfjellenden.

Om forholdene innover – en liten føremelding.

Det var egentlig meningen å dra inn til hytta søndag til mandag for å gjøre klar litt til påsken. Både Bestyrerinnen og jeg så frem til turen. Værmeldingen var god, og selv om det er lite snø, så ville vi nesten sikkert komme inn til hytta – på snøskuter.

Inge Marton har kjørt ved og gass, men var usikker på om det fortsatt var mulig å komme forbi steinen helt nede ved Leitesånå , 400 meter fra hytta. Denne turen var det meningen å bruke snøskuter både frem og tilbake. Noe for oss som er pensjonister og ikke helt «sikre» på ski.

Det ble dessverre endringer i planene. Bestyrerinnen var ikke helt god på lørdagen. Det var antakelig ikke noe alvorlig, men hun ble anbefalt å ta kontakt med fastlegen – på mandagen.

Med andre ord ingen tur til Blåfjellenden for Bestyrerinnen.

Jeg sto opp tidlig på søndag. Bilen var pakket, og jeg hadde avtalt å møte Inge Marton i 9-10 tiden.

Han møtte opp og vi var snart på vei innover heia.

Inge Marton hadde kjørt sporkallen på morgenen. Det var hardt for det meste, men enkelte plasser var det fenner med løssnø. Det var kaldt, minst 4-5 blå nede og en del kaldere på toppene. Med en vind på 10-12 m/sek ble det surt.

Oppe i heia var det knallhard. Og lite snø. Det var ikke mulig å kjør i beine strekk. Det stakk steiner og berg opp, og vi måtte kjøre en del «rundt» for å komme frem. Nede ved veien og hytta – på 600 moh, og litt opp i høyden, var bekkene åpne og det rant vann. Fossebekken var så vidt gjennom, og hadde åpnet en liten råk i isen på Samholdstjernet.

Det hadde vært overvann på Leitevann i uka (blått på vannet). Det var vekk da vi kjørte, men vil antakelig komme tilbake om det igjen blir varmegrader

I følge kjentfolk hadde snøen minket mye på 14. dager.

Nå vil det likevel være mulig å komme fram selv i påsken. Det vil være nok snø, men det vil bli en kronglete tur.

For egen del håper jeg på en påske som vanlig, med et flott opphold på Blåfjellenden. Vi, både bestyrerinnen og jeg, håper på godt besøk på skjærtorsdag, da vi, tradisjonen tro, vil servere komlemiddag til overnattingsgjester.

Det ble ikke lange oppholdet på hytta, og en kjapp tur tilbake – på snøskuter. Med kuldegrader og hard snø, var føret greit.

Sola var kommet fram og det ble en adskillig mer behagelig tur mot Hunnedalen enn turen inn.

Det var litt rart å se gjerdestolper og skilt høyt over snøen. Dette er jo normalt ting som ligger skjult til over påske.