Søndagstur med Bestyrerinnen og Broderen.

Langs Nordsjøen.

Bestyrerinnen har vært plaget med noe krystall-greier den siste tiden. Heldigvis har tingene etter hvert falt på plass. Helsa er blitt bedre og lysten til å ta ut på tur har kommet tilbake.

Søndag var det bare snakk om hvor turen skulle gå. Selv om helsa mer eller mindre er på plass, har form og kondisjon ikke direkte blitt bedre etter noen uker uten «trening». Det var på tide med en treningstur.

Bestyrerinnen var bestemt på at turen skulle gå langs stranden. Nå er det flere mulige turer i sjøkanten nær heimen. Fra 6-7 kilometer til omtrent 2 mil. Noe mellom disse avstandene var det Bestyrerinnen kunne tenke seg.

Den vanligste (og en av de første «langturen»), går fra Reve havn til Friluftshuset på Orre. Mye sandstrand, men også en del over marker inne i mellom sanddynene. Nå var dette den turen Broderen og jeg gikk på for bare en uke side. Siden jeg ofte går samme turene – omtrent en gang i uka, burde det ikke være noe i veien for å ta denne spesielle turen en gang til...

Turen er ikke spesielt lang. Det er ikke stort mer enn 5 kilometer til Friluftshuset, og selvsagt det samme tilbake. Nå er ofte en mils tur ganske bra for en søndagstur, men her ute i strandkanten er det ikke en bakke, og med tørr og fin sand, er det omtrent som å gå på vei. En mil går greit unna---

Det var kjekt å ha med Bestyrerinnen på tur igjen. Det ble litt prating og rolig tempo en stund, men etterhvert kom vi i godt driv, og kilometerene gikk unna.

Været bestemmer mye her ute langs kanten av Nordsjøen. Desember er ikke alltid samarbeidsvillig. Denne dagen hadde værgudene et godt øye til oss, og stilte opp med lite vind, temperatur godt over null og litt sol inne i mellom skyene. Ønskevær for en søndagstur.

Det var så pass tørt i bakken at vi valgte lave sko. Det gikk greit, men ute på Revesanden, sank vi ganske mye ned i løs sand og grus. Det er tyngre å gå i løs sand enn på fast sand, så vi måtte sette ned tempoet.

Det har alltid vært snakk om at strendene på Jæren holder på å bli «ødelagt» Av bølger og av vind, men mest av tråkk og kjøring. Siden jeg går såpass ofte over de samme strendene, og har gjort dette i noen år, så ser jeg endringene omtrent uke for uke.

Der det var sandstrand for bare et par uker siden er det nå grus og hauger med tare. Der det var bratte kanter og bare sand er det nå nye sand-dyner og smalere strand. Sykling på stranden (sand-dynene er for myke til å sykle i.) og brettseilere har i hvert fall svært lite å si for de endringene jeg ser. Vær og vind står for «ødeleggelsene».

Det ble en fin tur sørover mot Friluftshuset. Denne søndagen var vi ikke alene som gikk tur langs stranden. Det er ikke mange gangene vi har sett så mye folk, og de fleste var på tur. Det er ofte også en del familier på Orrestranden. Denne gangen var det turfolk.

Veien tilbake ble lagt til «baksiden» av stranden. På dyrket mark. Grønn og fin og ,med høyt gress. Greit å gå på, det ble en kjapp tur tilbake til Revet. Videre til Reve havn er først over en strand og så på noen jorder.

En to timers tur – nesten en mil, i flott vær. Grei desembertur.