Li - rett før jul.

Ensom vintertur.

Jeg startet å skive innlegg i bloggen i desember 2011, for 8 år siden. Siden den gang har det blitt 900 innlegg. Det er blitt flere turer, da jeg som oftest ikke skiver et innlegg for turen inn til Blåfjellenden og et nytt for turen tilbake. La oss si 1000 turer....

1000 turer vind og regn, men også i sol og varme. Det har også blitt noen turer utenfor de vanlige plassene, som i «syden» og i England og Scotland.

Bloggen blir i hovedsak skrevet for å jeg skal kunne huske hvilke turer jeg har vært på og hvem som var med. Hukommelsen er ikke blitt bedre med årene. Søkefunksjonen i bloggen gjør det også enkelt å finne tur eller sted jeg søker.

Som oftest kjekke flotte turer, men også inne i mellom turer som huskes på grunn av skader eller andre opplevelser. Aldri likegyldige turer, det har på tross av skader eller negative opplevelser alltid noe å glede seg over. Det har blitt mye natur opp gjennom årene. Mange fine opplevelser.

Første innlegg – i 2011,handlet om to turer rundt Li. Ikke helt overraskende siden den turen var en vanlig vinteretur. Etter 8 år er det fremdeles en tur jeg ofte går.

Solskinnet YR meldte for lørdag, kom ned i dråpeform. Tidlig på morgenen valgte jeg likevel å forberede en tur rundt Li.

Alene rundt Li en lørdag rett før jul, blir ofte det – alene. Siden jeg benytter en u-meret sti det første stykket frem mot Sprettraubakken, ser jeg sjeldent folk. Det merkelige er at jeg ofte treffer, eller ser folk nettopp her. Denne gangen – ikke en kjeft.

Stien rundt Li er merket med røde t`er. I desember mangler det blomster og farger. Det er derfor ganske kjekt å se kristtorn med røde bær – i tillegg til de røde T`ene.

Det er tydelig noen som har vært på tur for å få med seg kristtorn. Det lå avskårne greiner flere plasser. Antakelig noen som først hadde tatt noen grener med grønne blader, og litt senere funnet greiner med både blader og bær.

Gale-eplene under treet rett ved stien, minner om høst. Og denne dagen var det egentlig høstvær og ikke vintervær. Regnet forsvant og det kom en forsiktig lysning i sør. Oppe på toppen, tittet solen så vidt frem, selv om det hang tunge og mørke skyer over fjellene lengre inne i landet.

Selv ikke på toppen var det folk. Her pleier det nesten alltid å være andre, gjerne foreldre med barnevogn. Det er en grei tur fra Li og opp veien.

Litt etter toppen kunne jeg høre folk bak meg. Det kom to jenter friskt joggende forbi – i pratetempo. Litt lengre nede i bakken mot Dalevann, kom det to andre jenter inn mot stien.

Denne dagen var det jenter og meg som var på tur. Egentlig var det helt greit å gå rundt Li denne gangen. Selv om det var regn og vått, og jeg måtte gå litt forsiktig, så henger de nye ALFA skoene så pass bra et jeg kommer frem uten store problemer.

En grei tur, sånn rett før jul