Førjulstur til Bjørndalsfjellet

Med vær som normalt.

Tyvende desember og endelig desembervær. Det vil si: regn, vind og minst 10 grader. Til nå i desember har det vært kaldt. Det har blåst en del og det har regnet. Temperaturen har vært ned mot null, med litt frost og glatte veier.

Det vanlige været her ute langs kysten mot nordsjøen er regn, vind og rundt ti grader.... Denne dagen viste termometeret i bilen 13 grader – varmegrader....

YR melde til og med litt sol, men ombestemte seg i siste øyeblikk. De var så vennlige og holdt regnet borte midt på dagen. Det ville med andre ord være mulig med en fredagstur – uten å ta på gore-tex`en.

Det er ikke vanskelig å planlegge lange flotte turer. Selv om det regner katter og blåser stiv kuling er det mulig å planlegge tur. Gjennomføringen er noe anderledes.

Med fint vær i sikte, så jeg for meg en litt lengre tur på fredagen. Det ble ikke bare YR som ombestemt seg. Med ryggen mot stupet (dårlig vær), tok jeg også et langt steg tilbake.

Jeg hadde tenkt å ta turen fra Gramstad mot Resasteinen og Dale og tilbake. Gjerne opp om Dalsnuten på tilbakeveien om alt klaffet. En tur på minst 4-5 timer. På morgenen, mens det fortsatt ikke var skikkelig dagslys, var det virkelig trist utenfor stuevinduet. Vått, overskyet og det blåste. Riktig triste greier.

Det ble bedre ut over dagen, og da Bestyrerinnen meldte at hun, sammen med noen andre, ville ta en tur, kunne jeg ikke sitte inne. Det fikk heller bli en litt kortere tur enn planlagt.

Jeg dro til Gramstad, og satte kursen mot Bjørndalsfjellet. 200 høydemeter lengre oppe. Denne dagen var det ikke lett å komme seg opp bakkene. Det kan være at styrketreningen fra dagen før, satt i beina, men uansett så var det tungt.

Jeg kom selvsagt opp. Pust og puls arbeidet på høygir. Det er etter hvert sjeldent jeg går så pass lenge med høy puls. Det gir ofte lang rehabilitering. Nedover gikk greit. Jeg hadde på de nye ALFA skoene, og jeg er antakelig litt mindre engstelig for å tråkke feil med høye støvler enn med lave sko.

Det var ikke mange andre ute og gikk denne fredagen. Jeg traff egentlig bare en jente på hele turen. Hun var på vei opp mot Bjørndalsfjellet som meg, og vi traff hverandre igjen da jeg gikk nedover.

Det er egentlig ikke noe spesielt å treffe en enslig jente på tur. Det begynner å bli mer uvanlig å treffe gutta på tur, og enslige gutter forekommer omtrent ikke. Gamle gubber som meg, det er det mange av, og ofte går vi alene.

Nede ved veien ble det kjapt besluttet å ta turen om Fjogstadnuten. Uten denne rundturen hadde det blitt en stusselig tur. Ikke veldig mye over en time, og selv med en del stigning, ikke helt en tur å skrive hjem om.

På toppen av Bjørndalsfjellet hadde det ikke blåst noe særlig. Over de åpne flyene mot Revholstjørn ble det mye mer vind, og jeg måtte faktisk ta «støttesteg» et par ganger. Det vil si vind opp mot stiv kuling.

Vinden kom fra øst, og østavind bringer ikke ofte regn med seg, og om det kommer nedbør, så er det i heller beskjedne mengder. Jeg hadde ikke regn på meg i det hele tatt.

En fin tur rett før jul. Og uten snø og is, med temperatur som vanlig for årstiden – 12-13 grader.