Ikke regn, og tørt fjell midt i desember.

Lifjellet rundt.

Alt lå til rette for en ny tur rundt Lifjell denne lørdagen. Været var bedre enn vanlig for desember. Det vil si at det ikke regnet og ikke blåste verre enn en bris. Temperaturen var 5 grader hjemme.

Det ville være litt vått, etter regnet i uka. Jeg valgte likevel å ta «småsko» - lave tursko, i stedet for de fine nye, og nypussede fjellskoene. Det ville antakelig gå helt greit å komme rundt i lave sko, mente jeg...

Optimismen – og temperaturen steg på vei innover mot Dale. Det var hele 6 grader og det var tørr asfalt. Dette så ut til å bli en helt grei lørdagstur.

Det var en god del biler på Dale. Gjengen som ofte er på tur i dette området var alt på gang. Denne gangen så jeg bare sporene. De tar som oftest tur opp Sprettraubakken og så på umerket sti gjennom terrenget. Sikkert greit for «ungdommen», men litt for mye for meg – pensjonisten.

Det var folk i Sprettraubakken da jeg kom ut dit. Jeg så bare så vidt et menneske helt øverst. Jeg treffer ofte folk ute ved stidelet for turen rett opp, eller videre mot Bymarka.

Videre mot Einerneset og Bymarka var det ikke mye spor. Jeg traff ikke folk i det hele tatt. I henget med tauet, ute ved Bymarka, hørte jeg folk bak meg. I det jeg forsiktig «rappellerte» ned henget sprang tre karer forbi, rett ned. Uten å ta i tauet.

De bruker antakelig en time rundt....

Inne i skogen var det mulig å se at det hadde blåst litt tidligere i uka. Det var noen trær som lå nede, men mest var det greiner og kvister i stien. Jeg ryddet vekk noen plasser. Det er antakelig jeg som bruker denne stien mest, og ryddingen gir bare bedre tur neste gang.

Var formen blitt bedre i det siste? Det gikk lett og greit opp bakken mot toppen. Antakelig var det bare resultat av to dager uten å belaste beina. Det kjentes uansett bra ut å kunne gå oppover med litt fart.

«Snarveien» helt øverst var omtrent helt gjengrodd tidligere. Det kan ikke ha vært mange som benytter denne veien opp mot toppen. Etter å ha gått det noen ganger, og vinteren har fått vekk litt av det som skjuler stien, var det denne gangen helt greit å se hvor jeg skulle sette beina.

Oppe i bakken kom dagens overraskelse. Hagel og frost. Det var jo 5-6 grader nede ved sjøen. Oppe mot toppen var det is på pyttene og det lå hvitt i gresset. Det ble svinekaldt. Jeg gikk i bare ullblusen opp bakken til toppen. Hele vinterutstyret kom på. Fleecejakke, vinterlue og vanter.

Det var, nesten som vanlig, is og glatt enkelte plasser i «den fordømte bakken». Helt greit å komme fram siden jeg har gått her noen ganger før.

Det ble ikke noen stopp på toppen av «den fordømte bakken». Jeg fortsatte ned lia mot Dalevann og videre mot Dale. Turen hadde gått i et greit tempo. Det hadde blitt noen stopp, både for å ta på, og av, klær, for å rydde litt og for å ta bilder. Jeg var ikke helt sikker på hvor lang tid jeg hadde brukt, men mente det hadde gått «som vanlig».

Nede ved bilen kunne jeg se at farten hadde vært «som vanlig». Kjempegreit, for jeg hadde ikke lagt vekt på å gå fort. En kjekk tur midt i desember.