Søndagstur til Eivinds plass.

Det blir lett en lengre tur enn en vanlige søndagsturer.

Det har blitt noen turer der gjengen ikke har gått sammen. Det har blitt jentene på en tur, og Edvin og meg på en litt lengre tur. Denne dagen ville alle være med – etter hvert.

Søndag har Norskeklubben tur fra både Patalavaka og Puerto Rico opp til Norskeplassen, og så går de samlet ned til – vekselvis - en av plassene.

Edvin og Anne Margrete har noen venner som går denne turen, og det passer bra å ta turen sammen. Derfor blir det 3-4 kilometer ekstra + turen inn til Norskeplassen før vi samles. For vår del er det bare de vanlige 3,5 kilometerne inn.

Det ble en litt senere start på turen denne dagen enn til vanlig. Norskeklubben samles på Norskeplassen noe før tolv. Bestyrerinnen og jeg var der tidligere og fikk en halv times hvil før Edvin og Anne Margrete kom.

Vi tok sikte på å gå mot Sukkertoppen, videre til Eivinds plass og så tilbake til Norskeplassen. En grei plan og det ville gjøre turen passelig lang.

Norskeplassen var full av folk, ikke bare de som ville følge Norskeklubben, men også mange andre som bare skulle på en vanlig søndagstur.

Vi tok bakkene opp mot Sukkertoppen, og kom opp i samlet tropp. Det er to valg for å nå Eivinds plass fra Sukkertoppen. Det er mulig å følge veien inn til «stidelet» mot Våres plass og Eivinds plass, eller gå direkte nedover bakken.

Vi valgte – selvsagt – å følge veien innover, som alltid, og etter en liten kilometer tok vi av veien (til venstre) og fortsatte litt tilbake og nedover.

I dette krysset er det en del som går feil. Det går også en vei «oppover» fra dette krysset. Det er ikke rette veien for å nå Eivinds plass. Noe som mange har fått erfare.

Nå er det ikke helt slutt på mulighetene for å rote seg bort heller. Eivinds plass ligger to brinker fra veien. Mange tror de er kommet fram ved den første. Det står til og med en varde litt nedenfor stien. Og det er god sti ned til denne varden – som altså ikke er Eivinds plass.

Selv om både jeg og Edvin har klart å rote det til på dette strekket, fan Edvin greit fram denne gangen. Det skulle også bare mangle...

Vi fikk Eivinds plass for oss selv, men vi kunne se andre på vei. Noen kom i mot i bakken vi skulle ta. I boka som ligger bak en stein, var det ikke mange andre som hadde skrevet seg inn siden Edvin og jeg var der.

Det ble ingen lang pause. Selv om det egentlig er varmt, så blåste det så pass at jeg i hvert fall ble kald. Fuktig bluse og vind er ikke helt grei, selv med opp mot tyve grader.

Bakkene opp mot Sukkertoppen er ganske dryge. De er ikke spesielt bratte, men de krever sitt. Jeg klarer ikke å komme opp uten å at i, og med høy puls.

Fra rett under Sukkertoppen tok vi veien nedover, og fulgte så det vanlige tråkket mot Norskeplassen. Hvor det nå var adskillig færre folk. Det ble Dalen tilbake til Natural Park. Det gjorde turen en kilometer lengre enn om vi hadde gått rett ned brattebakken.

Tilsammen ble det, for Bestyrerinnen og meg omtrent 12 kilometer, for Edvin og Anne Margrete nesen fire kilometer lengre En grei søndagstur..