Korset og Lavendelstien til Norskeplassen og Dalen ned.

Hele gjengen på tur denne gangen.

Denne dagen sto alle fire på startstreken ved inngangen til Natural Park. Med både turleder Edvin, nest-turleder Anne Margrete og Bestyrerinnen på laget, hadde vi de beste forutsetningene for en flott tur.

Planleggingmøtet på kvelden, hadde gitt som resultat, at vi skulle gå Balitobakken ned og så bakken opp mot Korset. Det var jo tilfeldigvis nøyaktig samme start som Edvin og jeg hadde gått på vår tur den dagen, men videre ville vi ta Lavendelstien mot Norskeplassen. Etter det ble planene litt uklare. Vi fikk se, og litt regn ville jo skremme oss ned ganske kjapt.

Vi har den siste tiden klart å starte klokka halv ti i stedet for ti, og på den måten kommet kjappere i gang. Slik ble det denne dagen også.

Nedover Balito bakken går fortere enn opp, og det ble en start i bra tempo. Vi sto ganske kjapt ved muren – og tauet, som nok er et lite «hinder» for å komme opp mot Korset. Den siste bakken opp til toppen er bratt, men med god trening fra dagen før, gikk det denne gangen fort oppover.

Som vanlig ble det en stopp ved Korset. Det er liksom plassen for å ta et bilde – eller flere. Og jeg ble pent bedt om å flytte meg slik at også andre kunne få tatt bilde.

Det er et stykke langs ryggen opp til der stien mot Lavendelstien tar av. En ganske bratt bakke tar også litt krefter. For egen del ble jeg «sur» i beina i den bakken denne gangen.

Det er ikke alltid like lett å finne stien mot Lavendelstien fra veien som går mellom Korset og «Farmen». Fra Korset er det et stykke etter en (den eneste) bratt bakke og den er merket med en varde.

Denne stien slynger seg nedover, og stien er av og til ganske smal. Det kan i tillegg være bratt på nedsiden. For folk med høydeskrekk, kan den virke litt ubehagelig, men det er helt greit å komme fram.

Etter et lite intervall på vei som svinger seg opp til en annen vei så fortsetter Lavendelstien på andre siden av veien. På samme måte som tidligere slynger veien seg opp mot Norskeplassen, men helt til slutt går det bratt opp.

Nå så vi ingen lavendelblomster denne gangen heller, vi fant blomster da vi gikk ned fra «Mannen med staven», men ikke her. Det er muligens på tide å finne et annet navn på stien?

Det ble en kjapp pause på Norskeplassen, også denne gangen delte vi plassen med en hel del andre. Som vanlig ble det en diskusjon om hvordan vi skulle komme oss ned til Natural Park.

Bestyrerinnen mente vi burde gå Dalen, Selv om Edvin og jeg har gått denne veien ned både dagen før og dagen før det igjen, ble det til at vi tok stien til venstre ut av Norskeplassen. Og for å komme til Dalen, er det bare å fortsette å holde til venstre.

Bestyrerinnen mente vi hadde gått 12,5 kilometer. Jeg mener turen er noe kortere, men uansett så hadde vi brukt tre timer da vi igjen sto utenfor Natural park.

Også denne turen hadde vært en flott opplevelse. Vi så heller ingen ting til regnet som ble meldt. Det skulle komme i tolvtiden, men alt vi fikk over oss var noen mørke skyer. Med god temperatur ble det på tross av en stiv bris, en sommertur – uten regn.