Hjermand plass - en grei langtur.

En tur i et litt annet terreng en rundt Norskeplassen.

Meldingen for denne dagen var den aller beste, men da jeg kikket ut vinduet, var det mørke skyer – og kaldt- Bare 15-16 grader...

Det måtte jo likevel bli tur, Denne dagen ville det bare bli turleder Edvin – og meg. Jentene ville ta mot byen og se litt i butikker. Det ble en litt lang tur i går. 17 kilometer er tross alt en ganske lang tur, og noen av oss ville ta det litt rolig denne dagen.

Edvin og jeg planla en omtrent like lang tur som gårsdagens. I tillegg ville nesten hele turen gå i terreng med en god del både oppoverbakker, men og så nedover. Vi ville jo ende ut samme plass som vi startet.

Planen var å gå til Norskeplassen, videre till Sukkertoppen og inn mot Våres plass. Vi ville korte av litt å ta oppover veien mot Karpedammen, men ikke ta nedenom der, men fortsette mot «Dusjen».

Rett før Dusjen går det en sti ned mot elveløpet og mot Hjermands plass. Fra plassen ville vi fortsette nedover – tilbake – til et nytt elveløp og videre langs dette og så ta stien til Eivinds plass.

Vi startet på normaltid klokka ti, og tok opp den bratte bakken fra Natural Park. Det er en litt brutal start på dagen, og puls og pust får kjørt seg. Oppe og på vei mot Norskeplassen holdt vi også høyt tempo, og brukte ikke stort mer enn 30 minutter inn til Norskeplassen.

Som vanlig ble det også en tur oppom Sukkertoppen før vi fortsatte – fortsatt i bra tempo – innover mot Våres plass og videre forbi Karpedammen og opp til Dusjen. Det er normalt med en pause ved Dusjen, men denne gangen fant vi bare stien på andre siden av veien som går mot Hjermands plass.

Jeg har lurt litt på hvor denne stien kommer fra og hvor den egentlig skal gå til. Det er jo opplagt at den kommer nedenfra dalen (det står et skilt å viser vei til El Pennilio) Jeg har bare aldri tidligere koblet stien mot Hjermands plass til stien som kommer opp fra dalen nedenfor.

Etter Hjermands plass fortsetter stien nedover, og over en liten brink og kommer ned til Eivinds plass. Fra det kan det vel tenkes at den har fortsatt mot havet.

Som gammel ferdselsvei, er den merket med «kantsteiner» og på utsatte steder bygget opp. Den er nesten hele tiden enkel å følge, og stort sett enkel å gå. Bare et par plasser er det noen bratte skrenter.

Mot Hjermand plass går stien i et flott terreng. Den slynger seg langs dalsiden og over noen kanter. Den går også over noen elveleier, hvor det denne gang lå noen små vannpytter.

Det har tydelig vært noe nedbør dette året. Ikke bare var det vann i bekkeleiet, men busker og planter var grønne og vi fant lavendel med blomster.

Rett før Hjermands plass, er det stopp for å ta bildet av tigeren som ligger og passer på en dør. Den ser litt mer pjusket ut for hvert år.

Fra Hjermands plass går det skikkelig greit, slakt nedover og med godt underlag. Her er det enkelte steder rene motorvei. Alle gode ting tar slutt, og den gode stien ender ut med en ganske bratt nedstigning til gjelet under.

Denne gangen fant vår turleder stien videre over den tørre elva og opp i dalsiden. Her har noen brukt tid på vedlikehold, og stien er grei å følge – bortsett fra en liten steinur.

Oppe på kanten er det «beine veien» nedover mot Eivinds plass. Hvor vi tok en kjapp pause. Fra der og ned ble det den vanlige veien til Norskeplassen og videre den bratte bakken ned mot Natural Park.

Dagen tur hadde vært svært flott. Vi hadde skyer og litt sol, noe vind og litt under 20 grader. Det er nesten perfekte forhold for en fin tur. Alt i alt mener jeg turen er 17 kilometer, og vi brukte denne gang noe over fire timer. En godt gjennomført tur.