Karpedammen og Våres plass - og rotta Frank.

På besøk hos rotta Frank.

Bestyrerinnen bestemte at vi skulle til Karpedammen og videre til Våres plass denne dagen. En ikke for lang tur, men som tar oss et stykke innover – på vei.

Det hele starter likevel med å gå inn til Norskeplassen som vanlig. Siden det er flere mulige stier innover, blir det også en diskusjon om hvilken sti vi skal velge.

Denne gang delte vi oss. Edvin, som den spreke pensjonist han er, valgte å gå opp den lange bakken mot mastene øverst. Her blir mesteparten av høyden tatt med en gang, og oppe, er det flatt videre mot Norskeplassen.

Vi, det vil si Nestleder Anne Margrete, Bestyrerinnen – og meg, tok den vanlige bratte bakken rett opp fra Natural Park. Her blir bare noe av høyden tatt i selve bakken, mens resten er en lang og ganske slak bakke oppover mot flaten.

Det er omtrent 3,4 kilometer denne veien inn til Norskeplassen, og vi bruker omtrent 45 minutter. Edvin kom nedover i mot oss før vi alle fortsatte mot Norskeplassen.

Som vanlig var vi ikke alene der, men det var langt fra så mange folk som på søndag. Det kan skyldes at vi denne dagen hadde startet tidlig. Det var meldt om litt regn ut på dagen, og med resultatet av «litt regn» forrige gan det ble meldt, skikkelig slagregn, ville vi helst holde oss i hus.

Sukkertoppen ligger nesten 100 høydemeter over Norskeplassen, og vi sto samlet på toppen etter noen hektiske minutter i motbakkene. Fra der er det bra utsikt utover mot havet og innover mot neste mål.

Vi skulle nordover mot Karpedammen og Våres plass. Denne gangen valgte vi å gå veien oppover mot Karpedammen, og fra før viste vi at når vi ser skiltet på høyre side så skal vi ta av veien.

Fiskene fikk mat, men det dukket bare opp en skilpadde. Det tok ikke lang tid før vi gikk videre mot Våres plass. Denne gangen var det også folk der. Jeg har sjeldent opplevd å være alene her ute på kanten ned mot dalen under.

Selv om alle gikk utenom oss, var vi ikke alene. Jeg har tidligere hørt om andre som har møtt rotta – Frank...

Frank dukket opp, og var overhodet ikke redd for oss. Han var tydelig interessert i om vi hadde med mat. Maten hadde vi gitt til fiskene.

Nå var Bestyrerinnen og Anne Margrete skeptiske til Frank. Rotter er ikke godt selskap for mennesker. De så helst at Frank holdt seg et godt stykke fra oss. Noe Frank ikke brydde seg om i det hele tatt.

Vi gikk videre etter å ha skrevet oss inn i boka – ganske kjapt. Det ble sol og vind på tilbakeveien. Nedover mot Norskeplassen dukket det opp svarte skyer bak oss.

Nede ved havet var det sol – og sommer. Skyene kom nærmere, og vi tok kjappeste vei mot Natural Park. Nesten nede kom vi igjen ut i sola, og kunne gå ned den bratte bakken i solskinn. Senere på dagen kom det skikkelig regn.

Dagens etappe var en kjapp og grei tur. Det ble likevel omtrent 12 kilometer og vi brukte noe over tre timer på turen. Med et kjapt besøk hos rotta Frank.