Bjødnali

En kjapp og kort, men våt tur.

Denne dagen var det vanskelig å komme seg ut. Dørstokken var høy og det fristet å bli hjemme. Det var imidlertid meldt dårligere vær de neste dagene. Det gjorde at jeg tross alt pakket sekken og kom meg i bilen.

Etter noen dager med frost på nettene, var det igjen blitt mildere, og YR mente det ville være varmegrader selv et stykke opp i høyden.

Det var ikke sikkert at all snøen var smeltet, det lå fortsatt noen små fenner igjen i veikanten hjemme. Likevel var det en tur i høyden – ikke veldig høyt – jeg satset på.

Jeg tok til Sælandsskogen. Det var meldt litt vind, og turen rundt til Bjødnali ligger godt i le for det meste av vinder. Noen plasser som Vindskaret og Jærbuskaret, kan det nok blåse, men det burde ikke være noen hindring for tur denne dagen.

Yr mente det ville være opphold og til og med litt sol utover dagen. Hjemme kikket jeg ut vinduet og av en eller annen grunn kledde jeg meg for regn, og ikke for opphold. Det vil si tynn ull under gore-tex jakken. Med varmegrader var det ikke nødvendig med noe mer.

Det ville antakelig være ganske vått, og da jeg kom i bakken oppover mot Håfjellet, var det mer bekk en sti. Det rant vann nesten hele veien i stien oppover. Heldigvis holde fortsatt skoene vannet ute. Jeg var tørr i beina hele turen.

Jeg hadde ventet at det ville blåse ganske mye opp på toppen av Håfjell. Det var ikke helt stille, men langt fra noe vind å snakke om.

Det var imidlertid yr. Helt fra start kom det nedbør. Ikke mye, men let yr hele tiden. Det ble en våt og svett tur opp bakken, og jeg var glad for å kunne puste litt ut nedover bakkene mot Bjødnali.

Langs Bjødnalivatnet, ble det av og på med hetta. Det var yr og regn om hverandre, men det minket etterhvert, og det ble mulig å gå uten å ha hetta opp inne i mellom.

Selvsagt var det ingen andre på tur denne dagen. Jeg var alene på parkeringsplassen da jeg kom, og selv om det var spor av folk oppover mot Håfjell, så møtte jeg ingen.

Etter å ha gått langs Bjødnalivatnet, måtte jeg – som vanlig – ta en beslutning. Skulle jeg gå rundt Engjavatnet, eller ta rett mot Sjelset.

Turen rundt Engjavatnet er ikke veldig mye lengre enn den kjappe og korte turen, men denne dagen var vått. Jeg satset på den lille turen denne dagen.

Selvsagt ble det bedre være etter hvert. YR fikk – nesten - rett. Det var en lysning i vest da jeg kom opp i Jærbuskaret. Det var sol ute i havet. Regnet ga seg også og det ble opphold og nesten bra vær.

De siste tre kilometerne er lettgått på denne turen. Det er bakke ned til Sjelset – på god traktorvei, og videre mot Sælandsskogen er det sti bare et lite stykke.

Når «noen» i tillegg har laget «brygge» over det stedet det elva ofte går inn på marka, så er det temmelig tørt også.

Jeg kan huske at jeg syntes dette var en lang tur de første gangene jeg gikk denne runden. Nå er det en kjapp og grei tur, som tar litt under to timer.