Med broderen på den kjappe turen fra Sælandsskogen.

En liten "fjelltur".

Det var bare en dag siden sist jeg var i Sælandsskogen. Det hender jo at jeg går samme tur to dager på rad, men den siste tiden har jeg på en eller annen måte klart å unngå dette. Det har blitt flere, men kortere turer å velge blant.

Det var broderen som ville på tur. Han har hatt problemer med beina, både akillessenen og en ankel, og har ikke vært på «fjelltur» de siste månedene. Nå ville han prøve seg på bakken opp til Håfjell.

Jeg sjekket tilbake i loggen, og jeg måtte tilbake til oktober for å finne en tur der broderen og jeg gikk mot Bjødnali. Det har blitt mye korte turer på stranden og langs Frøylandsvatnet for broderen.

Kondisjon er ferskvare, og jeg lurte på hvor mye Kondisjon broderen hadde, og hvor rolig vi måtte ta det opp bakken. Det burde gå greit.

Broderen syntes det var kjekt å igjen kunne snøre fjellskoene på beina. Det var en stund siden de hadde vært i bruk, men han så ikke direkte fram til bakken.

Selvsagt gikk det mye bedre enn det jeg hadde sett for meg. Vi kom opp til Vindskaret i god stil, men broderen så ikke for seg en tur oppom toppen. Vi fortsatte greit nedover mot Moldtjørn og bekken over mot Bjødnali.

Nå er det tungt å gå i våt steinur, og myra etter Moldtjørn var våt og det gikk ikke lett over der heller. Broderen syntes det var greit å ta en liten pause på gjerdeklyveren ved bekken.

Bakke med sekk på ryggen, og tunge våte fjellsko krevde sitt. Det viste seg at kondisen var bedre enn styrken i beina, men begge deler holdt til denne turen.

Jeg hadde tatt med termosen med varm te. Det ble en skikkelig hyggelig pause ved trappa til huset på Bjødnali. Det er kjekt med slike stunder, og jeg burde muligens legge inn flere slike selv om jeg går alene.

Vi så ikke for oss å ta runden rundt Engjavatnet. Det ble til at vi gikk opp bakken mot Jærbuskaret og videre mot Sjelset. Som vanlig er bakken både lang og litt tung, men vi kom opp uten for mye høy puls. Det var god trening mente broderen.

Nedoverbakke på god vei har sjeldent vært et problem og denne gangen gikk det helt greit å komme ned til veien og videre til "Kleiva".

På stien langs ånå, og tilbake til Sælandsskogen fikk broderen vist at du blir god på det du trener på. Her er det flate vei eller god sti, og det nettopp hva broderen har benyttet seg av de siste månedene, men helst litt kortere turer.

Dette siste stykket gikk omtrent som tidligere. Det gikk i "vanlig" tempo, nesten som i «gamle dager».

Broderen var godt fornøyd med sin første «fjelltur» på riktig lenge. Det hadde vært en tur med noen pauser underveis, men også med et par bakker som utfordret kondisjonen. Han satte seg i bilene "trett, men glad" og så fram til flere turer ut over våren.

For meg var det kjekt å få følge broderen på denne turen. Selv om jeg hadde vært i samme området dagen før, er det greit med en kort og kjapp tur – med godt følge.