Fra Natural Park, om Norskeplassen og Miljøløypa til Arguineguin

Første turen i denne omgang.

Det var en litt redusert gjeng som møtte opp på «Natural Park». Selvsagt var Edvin som turleder med, og Anne Margrete som nestleder, stilte også opp. Det skulle bare mangle. Hvordan skulle vi ellers finne fram i mylderet av stier og steder oppe i høyden over Puerto Rico.

Utenom lederne, var det bare Bestyrerinnen og meg. Bestyrerinnen var denne gang ansvarlig for innkalling og plan. Det ville bli en redusert gjeng, men vi som stillet på startstreken, mente det skulle bli flotte og greie turer i denne omgangen også.

Som vanlig var planen å gå Miljøløypa til Arguineguin første dagen – søndag. Det er samme dag som Norskeklubben også går en tur og annen hver uke fra Norskeplassen og ned til Arguineguin.

Edvin og Anne Margrete ville først ned til Puerto Rico for å følge gjengen fra Norskeklubben til Norskeplassen. Bestyrerinnen og jeg ville møte turleder og nest-turleder der oppe.

Omtrent halv tolv på søndagene, møtes folk fra Norskeklubben på Norskeplassen, for så å gå tilbake til Arguineguin eller Puerto Rico for så å avslutte turen med et medlemsmøte. Vi hadde ikke bestemt hva vi ville gjøre, men tok sikte på Miljøløypa.

Bestyrerinnen og jeg var temmelig alene, ved start fra «Natural Park». Vanligvis er det jo en hel gjeng som stiller på startstreken. Nå har vi gått en del turer sammen og burde greit kunne komme oss opp til Norskeplassen – uten følge.

Bakken opp fra Huledama og opp til flaten er ganske bratt og litt «utsatt». Etter å ha gått her noen ganger, går det likevel helt flott å komme opp. Det satt en kar ved stien et stykke oppe i bakken, og vi tok følge innover mot Norskeplassen.

Fremme ved Norskeplassen tok vi farvel med karen som hadde holdt oss med selskap innover, og satt oss ned for å vente på de andre.

Edvin og Anne Margrete kom omtrent samtidig, selv om de kom opp forskjellige stier. De hadde begge hatt følge med kjente. Etter en liten stund kom også gjengen fra Norskeklubben som hadde startet i Arguineguin.

Nå skulle Norskeklubben også gå Miljøløypa denne dagen, viste det seg. Vi hadde alt besluttet å gå litt før den «store» gjengen. Det ble kaldt å sitte å vente, og det var like greit å gå som å vent og tok avgårde.

Det var ikke store forskjellen på naturen det første stykket etter Norskeplassen, men etter å kommet oss opp et par bakker og over kanten mot dalen nedenunder, ble det grønt – og flott.

Kaktusen var grønn i toppen, bakken var delvis dekket med grønt, og det var både gule og røde blomster. Et litt uvanlig syn for oss, men flott.

Stien går litt opp og ned, men det går mest nedover. Litt nedover mot Arguineguin kommer motorveien til syne. Det er likevel et godt stykke til brua. Vi hadde et par gjenger foran oss, og da vi sto ved brua over motorveien kunne vi se gjengen fra Norskeklubben komme nedover, bak oss.

Nede i Arguineguin tok vi til strandveien, og med en god lunchpause kom vi oss til Balito og bakken opp. Pausen tok vi som vanlig på Sagitarius, og for fjerde gang traff vi Sigmund. Denne gang uten at han hadde vært på Norskeplassen først.

Balitibakken er lang, og du ser hele bakken opp til toppen. Det er som regel folk på vei mellom Puert Rico og Arguineguin, og det er kan bli tung pust om du går for fort oppover. Vi kom opp uten å ta i for hardt.

Alle var godt fornøyd med en dag på tur. Vi hadde gått omtrent 15-16 kilometer, og de er en skikkelig søndagstur.