Ulvarudlå.

En kort og kjapp tur.

Fortsatt er vi velsignet med et fantastisk flott vårvær. Noe som betyr tur nesten hver dag. (En dag inne i mellom har jeg sosiale forpliktelser som hindrer tur – helt galt selvsagt...). Det har blitt noen langturer i det siste, og jeg planlegger flere slike, men da passer det med en litt kortere tur inne i mellom.

En slik kort tur er rundturen om Ulvarudlå. Hele turen er ikke stort mer enn 7 kilometer, og selv om turen går over toppen på 418 moh, så er ikke dette en krevende tur.

Den kan være våt. Stien går over noen skikkelige myrhull og småmyrer hvor det kan være vanskelig å komme over uten å få vann i skoene, - om det er bløtt. Med tørt vær og sol den siste tiden burde det være mulig å komme rundt - uten å bli våt på beina.

Det er ikke helt lett å finne fram til parkeringsplassen ved Tjåland. De fleste parkerer antakelig ved Aurenes, og siden dette er en rundtur, går stien uansett forbi.

Det enkleste er å kjøre Sikvalandsveien fra Undheim forbi Knudaheiå, og se etter skilt som viser «turvei». Parkeringsplassene er ikke store, så det kan være vanskelig å finne plass en fin turdag.

Det er ikke så ofte jeg tar denne turen, delvis fordi den er kort og delvis fordi den kan være våt. Jeg sjekket loggen, og det blir bare et par ganger i året det passe å kjøre til Tjåland.

Denne gangen var jeg helt alene på parkeringsplassen. Slik ble det hele turen rundt. Jeg så ikke folk før helt nede ved Aurenes, og da var folk som arbeidet. Det ble en ensom, men kjekk tur.

Tidligere gikk turen på traktorvei fra parkeringsplassen og mot «Roligheta» og Butjønna. Nå tok merkene meg rundt en eng og opp til veien. Antakelig for å unngå ungdyr som sto langs veien.

Det var en tørr dag. Det gikk greit å komme fram til Butjønna, men ikke like greit å komme opp bakkene mot toppen. Den ligger nesten 150 høydemeter lengre oppe, og det stiger ganske jevnt oppover.

På toppen er det flott utsikt. Denne dagen var det klar luft og lett å se langt til havs – og innover mot heia i øst. Det er fortsatt en del snø, og selv om det går folk på tur i Madlandsheia, så må det bli en del vassing i snø.

Denne turen går forbi tre-fire rester av gamle bygninger. Antakelig er flere av disse høyløer, men den nærmest toppen kan godt være en bu for gjetere eller jegere. Det viser i hvert fall at lågheia var god bruk i tidligere tider.

Oppe i høyden var alt gult og vissent, litt lengre nede var det knopper på busker og trør, mens helt nede i solskinnet og i ly av kald trekk, vard et – så vidt – blader på bjørka. Våren er på vei.

Det hadde vært en solskinnstur over tørre myrer og det hadde vært lett å komme fram. Turen hadde ikke tatt mer enn to timer. Selv om dette er en kort og kjapp tur, er det likevel en flott tur. Utsikten på toppen er virkelig greit å ta med seg.