En vanlig rundtur med Dalsnuten til slutt.

Det var andre enn meg på tur denne dagen.

Det måtte jo bli en lørdagstur som vanlig. Det var en stund siden jeg hadde gått ut fra Gramstad, og denne dagen så jeg for meg en helt vanlig runde med tre-fire topper. En tur jeg har gått noen ganger.

Fire topper betyr først opp til Mattisrudlå, så over til Bjørndalsfjellet og videre ned til veien og videre over Fjogstadnuten til Dalsnuten. Jeg var langt fra sikker på om jeg kom til å gå opp om Dalsnuten. Det kunne lett bli en litt for «tung» tur.

Det var selvsagt andre enn jeg som ville på tur denne dagen. YR varslet rimelig bra vær med litt sol inne i mellom, og helst lite vind. Heldigvis har vinteren sluppet taket, og det var godt over null.

De fleste som parkerer på Gramstad, går til Dalsnuten. Det er en tur på «bare» noen få kilometer men en ganske drøy bakke opp til toppen. Jeg satser på Bjørndalsfjellet som den høyeste toppen denne dagen med 362 moh. Dalsnuten er «bare» 323 moh.

Jeg går litt utenom den vanlige T-merkede stien for å komme opp til Mattisrudlå. De fleste går opp eller ned «Rindå» fra toppen og til Paradis-skaret. Det er en bratt bakke opp og virker brattere nedover.

Inn Bjørndalsmyra og så opp til toppen er en mye «enklere» tur, selv om det blir like mange meter opp. Det er i hvert fall ikke så «eksponert» som opp «Rindå» til toppen.

Det tar meg omtrent en time når jeg går om Mattisrudlå og toppene bortover til Bjørndalsfjellet til jeg står på toppen. Denne gangen også med pulsen på topp opp bakkene.

På Bjørndalsfjellet snakket jeg med et par som hadde kommet opp hele veien fra Lutsiveien. Det hadde tatt en del mer en en time. Det er en virkelig lang bakke opp til toppen fra Lutsiveien.

Planen var hele tiden å ta med Dalsnuten på denne turen. Da jeg kom ned til veien tok jeg stien mot Fjogstadnuten og videre mot Dalsnuten.

Yr mente det ville bli en tørr dag, med mulighet for litt sol. Denne dagen tok YR litt feil. På vei over mot Dalsnuten, kom det regn. Med vinden i mot og regn i ansiktet, ble det litt surt en stund. Heldigvis sto det ikke lenge på.

Det var tydelig tur dag for mange. På veien over mot Dalsnuten kom det folk i mot, og jeg tok igjen et par følger. For det meste familier med unger. En del av disse var «utlendinger» og snakket ikke norsk.

Jeg kunne se at det var en del folk på toppen av Dalsnuten. Det var også folk på vei opp mot toppen og andre på på vei ned. Øverst var vinden ganske sterk, og kald. Da jeg kom opp satt det bare et par i le for vinden bak varden. Eller ingen andre.

Dalsnuten må være et populært turmål for folk som kommer fra andre land. Det ble snakket andre språk en norsk av ganske mange.

Det ble en grei rundtur, og som vanlig gikk det godt over to timer på turen. Nede ved bilen var det adskillig varmere enn oppe på toppen av Dalsnuten - i vinden. Jeg hadde i hvert fall ikke problemer med å skifte til tørt tøy. Jeg var temmelig våt av svette etter turen.