Ristøl og Lauvlia fra Sælandsskogen.

En virkelig flott vårtur.

Etter en overskyet dag, skulle det bli sol, lite vind, varme og vår. En virkelig flott kombinasjon. Det ville være helt umulig å sitte hjemme en slik dag, og med tanke på at jeg dagen etter måtte «jobbe», så ville jeg også på en litt lengre tur enn «vanlig».

Nå hadde jeg omtrent gått alle «vanlige» turer, både de lange og de litt kortere. Det ville lett bli en gjentakelse av en tur som jeg hadde vært på for ikke så lenge siden.

En tur jeg ikke så ofte går på vinteren, men som jeg synes er virkelig flott en tidlig vårdag med sol og lite vind, er turen fra Sælandsskogen om Bjødnali og over til Ristøl og forbi Lauvlia og Skogen/Breilia. Dette var en tur jeg gikk sammen med andre i slutten av mars. Da var det fortsatt vinter. Det kunne passe å ta turen i vårvær.

Den gangen tok vi opp lia mot Blåfjell og Håfjell, og jeg kunne tenke meg å prøve meg oppover den stien en gang til. Som en start på en grei langtur.

Jeg fant der stien starter denne gang. I grunnen ganske lett å finne. Det var bare å følge veien gjennom porten i Sælandsskogen og ta oppover lia. En helt grei og langt fra bratt start på stigningen oppover mot Blåfjell og Håfjell.

Det ble brattere etter hvert. Til og med litt klatring noen meter enkelte plasser. Stien er likevel flottere en veien om Stølssletta og Ragnhildsstølen og opp fra Vindskaret.

I det fine vårværet var det kjekt å gå oppover i lia. Det var småfugler som kvitret og det begynte så vidt å bli grønt på buskene. De krokete og ganske gamle eiketrærne sto uten grønt, og det var fortsatt lett å se Taksdalsvatnet et stykke nedenunder.

Det satt to jenter nesten øverst. De hadde skikkelig flott utsikt over Jæren, men jeg for min del var mer opptatt av å komme meg nedover mot Vindskaret og videre enn å se utover.

Jeg så ingen andre på turen før jeg kom ned til Sjelset og veien. Nå er det ikke mange som går opp bakken og ned til Ristøl for så å gå videre til Lauvlia. Jeg traff ingen, men stien er godt merket fra Lauvlia, og det er heller ikke problemer med å finne fram over myra.

Stykket fra Lauvlia og ned til Skogen, er flott. Det er skikkelig hei med småvann og myr. På denne tiden er alt gult og vissent, i sollyset ble det gyldent. Myra var likevel våt.

Det ble ikke stopp før jeg var forbi Skogen og Breilia og over Skogsbekken. Det var spor av dyra, og var ikke helt sikker på om de ikke sto innenfor Breilia. På andre siden av porten ved Skogsbekken, var jeg i hvert fall sikker.

Det var kjekt å sitte i skogen med bekken på siden. Småfuglene var opp tatt med sitt, lyden hadde fulgte meg denne dagen. Den enste fuglen jeg kjente var en gråspett som «sang» inne i skogen. Det var nesten ikke vind, og jeg trengte ikke å ta på mer klær. Det var en stund siden jeg hadde hatt pause i våt ullbluse.

Fra Jærbuskaret var det den vanlige veien om Sjelset og gjennom Sælandsskogen. Da jeg igjen sto på parkeringsplassen var det gått omtrent tre og en halv time og turen var på totalt 12 kilometer. En virkelig flott vårtur.