Broderen og Høgjæren

En flott treningstur.

Det blir mange nok av turer i eget selskap. Nå går det greit, men det er kjekt med selskap på tur, og broderen og jeg har tilbrakt mange timer sammen på tur. Når broderen gjerne vil på tur sammen med meg, er det bare å finne beste plassen.

Denne dagen så broderen for seg en helt vanlig tur på Høgjæren. En slik «vanlig» tur vil si start fra Holmavatn og en runde om Steinkjerringå og Synesvarden. Tilsammen 7-8 kilometer og ikke over en time.

Vanligvis blir det ikke et innlegg i loggen fra disse turene. Til det er den vanlige runden for kort, og det tar ofte under en og en halv time.

Oppover mot Høgjæren mente broderen av vi burde starte fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien, og gå nedover mot Steinkjerringå. Det ville bli nesten samme tur som jeg hadde gått for bare noen dager siden, men siden turen denne gangen ville være i selskap med broderen, så blir det en litt annen tur likevel.

Broderen og jeg har alltid noe ¨prate om. Så turen fra Tovdalsveien til Synesvarden gikk ganske fort. Oppover bakkene ble det litt mindre prat, og med pust og pes, men bakken var egentlig en god grunnen til turen. Det er god trening.

En annen god grunn for en tur på Høgjæren, var været. Det er ikke ofte jeg har opplevd nesten vindstille forhold, sammen med blå himmel og sol. Dette var været denne dagen. Det var skikkelig flott turvær.

Nedover stien mot Steinkjerringå, gikk vi i le av trekken, og med sola i ansiktet ble det nærmest sommer. Nå er markene fortsatt gule og brune, og det er ikke mye grønt å se, men med sol og varme var det mulig å glemme at vi fortsatt er i midten av april.

Nesten nede ved Steinkjerring, er det en hytte med litt skog rundt. I solsiden mot sør er det til og med en benk for slitne turfolk. Nå var ikke vi spesielt slitene, men satte oss likevel ned og nøt sol og varme – sammen med te og kjeks. Det ble en hyggelig pause – som vanlig.

Forrige gang jeg var på disse kanter, tok jeg runden mot Holmavatn og opp til Synesvarden. Det gjør turen et par kilometer lengre. Broderen mente det fikk være nok å ta samme vei tilbake, men først ble det en tur helt ut til statuen.

På vei oppover mot Synesvarden, traff vi på et par, som var hyttenaboer til broderen. Det ble selvsagt stopp og prat. Paret var også mye på tur, så vi fikk en god runde med turprat.

Det er et stykke fra Synesvarden og tilbake til bilen. «Heldigvis» er det mye nedoverbakke, og uten sorpe eller is, gikk det ganske kjapt.

Broderen mener formen ikke er god nok til langturer ennå, men denne turen viste ganske greit at han i hvert fall er klar for de vanlige turene på to til to og en halv time. Da blir det antakelig flere turer utover våren og forsommeren.