Høgjæren og Synesvarden

En kjapp og grei tur - uten vind.

Det hadde blitt en del langturer den siste tiden. Lørdagsturen fra Gramstad hadde blitt lengre enn jeg hadde tenkt, men likevel en skikkelig flott tur. Det hadde likevel blitt en kjapp tur sammen med broderen.

Jeg var egentlig klar for en «vanlig» tur. Omtrent to timer og gjerne med litt bakker. Det var en stund siden jeg hadde vært på Høgjæren, som tidligere var et svært vanlig turområde for meg.

Nå er det mulig å gå turer av svært forskjellig lengde fra enten parkeringsplassen ved Tovdalsveien eller fra Holmavatn. Jeg pleier normalt å gå ut fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien, og da blir det enten en tur direkte ned til Steinkjerringå eller mot samme turmål, men om Holmavatn.

Denne søndagen var det meldt overskyet, men lite vind. Det passer ganske godt å gå tur på Høgjæren om det ikke blåser. Vinden kan ruske bra der opp – uten spesielt mye som skjermer.

Det ble til at jeg tok til Tovdalsveien, og så tidlig på året, er det mulig å gå traktorveien opp over høyden mot stien til Synesvarden. Det sparer noen høydemeter og går kjappere. Noe som er viktig – når jeg er ute på tur – av en eller annen grunn.

Siden det var søndag, var det andre som også ville på tur. Det sto en del biler på parkeringsplassen, men det var andre gjester som hadde lagt igjen spor etter seg.

Antakelig – nok så sikkert – hadde det vært russetreff på parkeringsplassen, Det lå strødd med papir og plastflasker langs steingarden mot nord. Det var antakelig vinden som hadde ryddet, og samlet bosset. Det så ikke spesielt pent ut.

Det hadde antakelig vært greit for russen å bruke denne parkeringsplassen, langt fra folk, men da burde de ha ryddet. Nå var det lagt opp noen store steiner slik at busser ikke kunne komme til.

Stien mot Synesvarden var i hvert fall helt som før, men heldigvis noe tørrere enn tidligere på året. Likevel var jeg litt overrasket over hvor mye sorpe og hvor mange pytter det var.. Heldigvis tåler buksa litt søle oppover beina.

På vei fra Holmavatn mot Steinkjeringa, kom jeg på at jeg hadde sosiale forpliktelser denne dagen. Min yngste bror har hatt en alvorlig operasjon og jeg hadde lovet å besøke ham på sykehuset.

Det ble til at jeg kortet ned turen ved å hoppe over det lille stykket mot Steinkjerringå, og heller ta «snarveien» tilbake mot Synesvarden.

Det var en del folk på tur, og nedover mot Holmavaten kom en tidligere arbeidskollega i mot. .Det er alltid hyggelig å treffe folk fra jobben, og vi fikk en kjekk prat.

På vei mellom Steinkjerringå – som jeg ikke var nedom denne gangen – og Synesvarden, traff jeg også på kjentfolk. Turleder fra STF, som jeg hadde vært på tur sammen med på høsten. Det ble en ny kjapp stopp for en liten prat.

På toppen av Synesvarden sto det en kar og talte vindmøller. Antakelig er toppene rundt om på Høgjæren det stedet i Norge du ser flest vindmøller. Det er vindmøller stor sett hele horisonten rundt, og enkelte plasser står de tett som en skog. Jeg er ikke helt sikker på om det er «pent» eller stygt.

Det ble en kjapp tur denne dagen. Omtrent 12 kilometer på to timer. En grei søndagstur.