Vårlivarden

En kjapp og kort - men bratt tur.

Det var på tide å besøke Vårlivarden igjen. Jeg var langt fra sikker på om det var en rett beslutning. Turen til Vårlivarden er bratt og kort. Begge deler gjør at jeg ikke så ofte kjører innover mot Øvre Hetland.

Det er ikke stort mer enn 2,5 kilometer fra parkeringsplassen til toppen. Og det samme om jeg velger å gå samme vei opp og ned. Nå er det mulig å forlenge turen med litte granne, ved å ta om Lundekvam, men om jeg da velger å ta rett opp fra Myrland blir det likevel ikke mer enn en tur på 6-7 kilometer. Nesten 300 høydemeter ganske bratt gjør at turen likevel tar tid.

Det er flere veier og stier som går fra Øvre Hetland til Lundekvam og videre til Myrland. Jeg velger å ta stien og ikke bilveien. Stien, som er godt opparbeidet for det meste, går gjennom skog og opp bakker. Denne dagen var det vår, med nesten grønne bjørker og fuglesang. Tidlig vår i skogen er flott.

Nesten hele turen fra Øvre Hetland til Lundekvam og Myrland, viser Vårlivarden som et fjell i øst. Det gjør at jeg – igjen – kommer på hvor bratt det egentlig er opp, om jeg velger den direkte ruten.

Ved Myrland er det stidelet, og jeg må velge vei opp. Det ble rett opp – omtrent 150 høydemeter. En del av bakken opp er selvsagt helt grei å gå, men det er noen knatter og knauser der jeg må finne godt tak for komme videre. Det minner i hvert fall om klatring.

Denne gangen gikk det greiere enn jeg hadde ventet. Det var ikke brattere enn at det gikk greit oppover. Vel å merke gikk jeg sammen med noen jenter. En av disse bar en unge i bæremeis oppover. Det er en tung bør i den bratte bakken. De kom selvsagt opp uten problem i det hele tatt.

Oppe på toppen snakket jeg med en kar, og han syntes ikke det hadde vært noen stor utfordring å komme opp. Han var 81 år – og det er noen år eldre enn meg.

Det hender jeg er omtrent alene på lørdagsturene. Denne dagen var det masse folk ute og gikk. Opp bakken var det folk på vei både opp og ned, og på toppen satt det folk. Det kom også en del i mot da jeg gikk nedover. Det var mer folk enn jeg vanligvis treffer her.

Været var selvsagt grunne til at så pass menge valgte å gå lørdagstur. Denne dagen var det sol og blå himmel, med lite vind og bra temperatur. Søndag ville det bli dårligere vær, med mulighet for nedbør. Mange valgte å ta ut i finværet i stede for å vente til søndag.

Det må være langt flere som går denne turen enn før. Da jeg startet å gå her, var stien oppgått, men helt grei, nå er den mye bredere og det er en del stein i stien. Den er tydelig mer brukt.

Det var helt greit å skifte bluse nede ved bilene – i solskinnet. Det hadde vært en varm og svett tur. Det hadde tatt meg to timer å gå runden. Nå går det langt fra fort i de bratteste partiene, men selv med bra stigning så ble det en bra gjennomsnittsfart. Jeg var godt fornøyd med en kjapp tur denne dagen.