Fra Friluftshuset på Orre til Reve havn og tilbake, sammen med broderen.

En vanlig tur i november.

Det var en dag med lite vind, men ganske overskyet. Siden jeg hadde gått en runde fra Sælandsskogen dagen før, var jeg litt i tvil om hvor jeg skulle gå denne dagen.

Det er nesten vinter, med lav temperatur, men så langt har frosten holdt seg vekk. Det har ikke vært en frostnatt så langt. Det er fortsatt grønne marker og blomster i hagen. Vi er likevel i november.

Det er ganske vanlig å ta turer i sjøkanten i vintersesongen. Siden jeg bor like i nærheten av Nordsjøen, er det enkelt og kjapt å komme seg på tur. En tur i høyden betyr vanligvis minst en halv time kjøring hver vei.

Det er mulig å gå både lange og korte turer. Det som mangler er bakker. I sanddynene er det bakker, men ikke mer enn noen få meter høye. Mange nok av de blir likevel en liten utfordring.

Tidlig i november, uten frost, kunne det likevel passe med en strandtur sammen med broderen. Han ville gjerne være med, og vi ble enige om at den tradisjonelle turen fra Friluftshuset til Reve havn ville passe denne dagen.

Det var andre som ville på tur denne dagen, men fra Friluftshuset går de fleste bare rett ut på stranden. Orrestranden er omtrent tre kilometer fra ende til ende, og er lang nokk til en tur.

Vi, broderen og jeg tok mot nord., og vi møtte bare et par mennesker på turen mot Reve havn. Det sto en kar og kikket på fuglene, og var nok litt skeptisk på oss som gikk rett over området som er sperret av med en tråd. Nå er det ingen ting i forskriftene som hindrer ferdsel ved revet....

Det skjer store endringer på sandstrendene i løpet av et år eller to. Der det i fjor lå fullt av stein, var det i år sandstrand. Dynene som på høsten i fjor var utvasket og nesten i sjøkanten, var nå inne på land og vanlig bratte. «Skadene» fra høststormene i fjor viser knapt.

For oss som har gått her i et halvt århundre, er det også lett å se at naturen endrer seg. Skipsvraket på Sørnestangen har det ligget et vrak siden 60 tallet. Det er nå nesten helt forsvunnet.

For broderen og meg ble det også på denne turen en stopp ved havnen. Stolene som noen har satt igjen, står der fortsatt og vi fikk en behagelig pause med te og Gjendekjeks. Det gjør godt med en pause, og vi holdt bra fart tilbake mot Orre.

Nå er det mulig å gå både ute på stranden og oppe på sanddynene. Vi valgte å holde ute ved sjøen mot Reve, og oppe i dynene videre mot Friluftshuset. Vi kunne se andre på tur under oss ute på stranden. Andre benyttet også dagen til tur.

Turen er så vidt over en mil, og denne gangen brukte vi litt over to timer. Det har gått kjappere tidligere, men vi var likevel godt fornøyd med dagens innsats. Det hadde vært en kjekk tur.