En grei vintertur fra Orre til Reve.

En kjekk tur sammen med Einar.

Det hadde vært en kald natt, og fortsatt viste termometeret utenfor kjøkkenvinduet minus fire grader. Noe som ikke helt er vanlig på våre kanter. Med frost og et lite lag med snø og hagel, måtte det igjen bli en strandtur.

Vi har mange og lange strender i nærområdet, så det er en del mulige turer å ta av. Siden det hadde blitt en tur fra Hellestø forrige turen, så tenkte jeg på å starte fra Friluftshuset på Orre. En av de første turene jeg gikk regelmessig -for mange år siden, var fra Reve havn til Orre.

Det er en helt grei tur å gå fra Orre til Reve. Den gang jeg startet med å gå tur, var det ganske langt å gå de fem kilometerne fra Reve til Orre, for så å snu å gå tilbake. En dagstur på en mil, selv om det er temmelig flatt, var «nok» den gangen.

Etter førti år begynner det igjen å bli en lang tur. Jeg hadde i tillegg tenkt å ta med en tur sørover til Orreelva, før jeg gikk nordover. Det ville gjøre turen to tre kilometer lengre,

Broderen var ikke interessert i en strandtur denne dagen. Nå har jeg heldigvis en nabo som stiller opp, om det passer. Jeg ringte Einar, og han ville gjerne vare med. Han gjorde seg klar på kort varsel. Bra gjort.

Det var kaldt, med blå himmel, sol og lite vind. Både Einar og jeg hadde godt med klær på og i hvert fall skikkelig hodeplagg. Det var vinter.

Selv med et tynt lag med snø og hagel så var det greit å gå. Det var så pass kaldt at snøen ikke var glatt i det hele tatt. Det gjorde selvsagt også sitt at det er en god del sand – naturlig strøing.

Vi kom oss greit sør til Åtangen og kunne kikke bortover mot Skårtangen der Orresanden starter i sør. Det er bare et kort stykke nordover. Orresanden er mer to kilometer fra ende til ende.

Denne dagen var sanden hard det det fortsatt var frost, og det gikk lett det første stykket. På Orresanden ble sanden etterhvert løs og det ble tungt å gå. Vi trakk opp i dynene, og kom ganske kjapt til Søreneset og videre ut på Revesanden. Her var det igjen greit å gå – et stykke.

Vi stoppet en liten stund ved søre Revtangen for å kikke på bølgene som slo innover – fra begge sider. Både fra nord og sør, selv om trekken sto fra sør.

Det skifter ganske ofte på søre Revestranden. Denne dagen var det sand omtrent halve stranden og stein videre nordover. Rulle stein er ikke greit å gå i, så vi klatret opp i sanddynene og tok videre nordover.

Vi endte ut på Reve havn, hvor det ble en kort pause. Selv om det var sol, så ble det kaldt da vi stoppet. Vi tok ganske fort sørover igjen.

Vi gikk oppe i sanddynene et stykke lengre enn da vi gikk nordover, og hadde litt problemer med å komme oss ned på stranden. Einar fant en plass hvor vi kunne komme oss ned. Sanden var frosset, så det var ikke mulig å sette hælene ned i sanden. Det ble buksebaken ned den lille bakken.

Tilbaketuren gikk på innsidene av sanddynene. Det er nesten like flatt der som ute på stranden, og for oss var det greit å holde oppe tempoet.

Inklusive en kjapp pause ved Reve havn, og turen sydover til elva, ble det en tur på nesten tre timer denne dagen. Det var både Einar og jeg godt fornøyd med.