Første vinterturen i lavlandet denne vintersesongen.

Det ble bare en kjapp og kort tur.

Yr mente det ville bli frost og is fra neste dag, og at dette ville bli den siste dagen med isfrie forhold på en stund. Hjemme var det 4 grader, og jeg mente det ville passe med en siste tur litt i høyden før vinteren kom for fullt.

På vei innover mot Gramstad, så jeg litt til min overraskelse at det lå id på noen pytter. Det var litt uventet, med så pass mange varmegrader hjemme. Termometeret i bilen viste 5 grader inne i Sandnes. Dette så ut til å gå rette veien.

Det var ikke mange andre biler, og jeg fant ut at det ville passe å ta turen over Fjogstadnuten, og så videre til Resasteinen og rund til «Skaret» og opp til Dalsnuten før jeg satte kursen mot bilen.

Det er noen planker rett inn av veien mot Fjogstadnuten. De var spinnglatte. I tillegg var mye mer is oppover bakkene mot Fjogstadnuten enn jeg hadde sett for meg. Det gikk nok så forsiktig oppover bakkene, og enda mer forsiktig nedover småkneikene. Ting tok tid.

På vei over mot Sørdalsleitet, fant jeg ut at denne dagen var det ikke riktig å satse på tur. Det var alt for mye is i stien og gangveiene var omtrent ufarbare. På vei nedover mot Løemyr, avbrøt jeg turen til Resasteinen, og tok direkte mot Dalsnuten.

Jeg fant stien mot Svarthålsmyr og fortsatte opp over Kjørkjerinda og over mot stien fra Dale. Det var selvsagt ingen andre å se før jeg kom til den vanlige stien opp mot toppen. 

Det var ikke mange på tur denne dagen, men jeg var så avgjort ikke alene som ville til toppen av Dalsnuten denne dagen. Opp mot toppen ble jeg oppmerksom på ørna som seilte rundt toppen. Et flott syn. Nå er det ikke første gang jeg ser ørn her, men jeg har ikke sett storfugl het på sommeren.

Denne dagen ble det en kjapp vintertur. Det ble alt for myr is og glatte forhold for meg. En annen turgåer var ikke like heldig. Han skled i sorpa og fikk ødelagt foten. Det var muligens greit å «snu» denne dagen.

Det ble bare en tur om to topper og godt under to timer. Litt for kort, både i kilometer og tid til egentlig å bli med i loggen, men siden det var den første skikkelige vinterturen – og at jeg så ørna, så ble det et innlegg likevel.