En tur rundt Engjavatnet i vekslende vær.

Sen høst og nesten vinter.

Fra Stølsletta mot Jæren

Det ble igjen en av de dagene der Yr ikke helt fikk varselet til å stemme. Det ble bedre ut over dagen, men på morgenen var det regn og nedbør. Ikke den sola Yr mente ville komme.

Nå var det også snakk om vind, og her var meldingen nok så riktig. Vinden var grunnen til at jeg valgte å ta til Sælandsskogen. På tross av vinden som var meldt, var jeg ikke helt sikker på om det ikke ville bli en tur oppom Bjursfjellet. Det var en stund siden jeg hadde tatt uren opp der.

Fra Håfjell

Uansett så ble det en helt vanlig start fra parkeringsplassen i Sælandsskogen, men med duren av motorsag. Litt lengre inne var folk opptatt av å felle trær, og en masse trær var merket for å tas ut. Det var for å bli kvitt «fremmede» tresorter i verneområdet.

Oppe på Stølssletta kunne jeg se ut over Jæren og mot havet i nordvest. Det var så avgjort ikke snakk om blå himmel, og bare et lite stykke lengre oppe i bakken mot Vindskaret, kom regnet. Jeg lurte på å sløyfe turen oppom Håfjellet, men ferske spor i stien fra andre, gjorde at jeg også gikk mot toppen.

Bjødnali

Det var en person litt lengre inne på den andre toppen, men for min del ble det en kjapp stopp for bilder og så var det å ta turen ned og tilbake til Vindskaret. Noe som ikke var helt greit. Vinden, som ikke var noe problem nede i skogen, var så pass sterk at jeg hadde problemer med å holde stø kurs. J

Det ble fort klart at en tur til toppen av Bjursfjellet med så pass sterk vind ikke var noen god ide. Det fikk klare seg med en helt vanlig tur rundt Engjavatnet denne gangen også.

Engjavatnet

Det var vått i marka nedover mot Bjødnali, og i myra før bekken var det nærmest vassing. Bekken gikk ikke større enn forrige gang, så Skogsbekken burde ikke by på problemer.

Det var ingen andre oppe ved garden, og heller ingen på vei mot Bjødnali fra Sjelset. På vei mot «Skogen», ble det  bedre vær og opphold, og i nordvest var det tegn til blå himmel og klarvær.

"Skogen"

Forrige gang broderen og jeg gikk her, så vi ikke snurten av dyra som vanligvis holder til rundt «Skogen». Denne gang var flokken på plass. Men de trakk helt ut mot vatnet da de så meg. Det kunne se ut som det var dyr med kalver, og de trakk kjapt vekk.

Sist broderen og jeg gikk turen, hadde broderen litt problemer med å krysse Skogsånå. Den gikk omtrent like stor denne gangen som sist. Det ble en stopp midt i bekken på en stein, der jeg var litt usikker på om jeg burde sette foten ned i vannet eller ta et langt steg mot en stein, som jo kunne være glatt.

Skogsånå

Det ble til at jeg satset på steinen – og tørre sko, og som vanlig beholdt skoene feste selv om steinen så både glatt og våt ut. Sålen på mine ALFA Impact er virkelig god på våt stein og fjell.

Det lille, men flotte stykket fra Skogsånå og opp mot Jærbuskaret, var som vanlig kjekt å gå. Selv om det nå ikke er mye blader på trærne og bakken er dekket av vissent gress.

Under Solkjenn

Sola var nå kommet skikkelig fram og om det ikke var for vinden, hadde jeg muligens lagt turen oppom Bjursfjellet. Jeg tror det var smart å la vær denne dagen...

Fra Jærbuskaret, denne gang med utsikt over Jæren og havet i sol og med blå himmel, er det omtrent 3 kilometer tilbake til bilen. Bakken ned til Sjelset er lang og litt bratt, men på god vei er det likevel helt greit.

Jærbuskaret

Det er likevel en «transportetappe» fra Jærbuskaret til parkeringsplassen. Folka som jobbet i skogen holdt fortsatt på da jeg gikk forbi. Det kommer til å bli temmelig bart når trærne er tatt ut.