Det er kjekt med følge på tur.
Det har blitt noen turer innover til
Blåfjellenden dette året. Sesongen startet tidlig. Alt i april var
det folk på vei innover – på beina. For første gang så vidt jeg
husker. Det har til nå vært bra besøk på hytta, og jeg håper det
fortsetter som det har startet.
Jeg mener det til nå i år har blitt
16 turer innover på meg. Langt flere enn det jeg har gått i de
tidligere over 35 år. På alle disse turene i år, har jeg vært
alene. Jeg har selvsagt truffet folk på vei fra eller til hytta, og
det har som regel vært andre som har overnattet, selv om jeg som
oftest har hatt annekset for meg selv.
Ensom på tur er helt greit, og jeg har
ikke direkte savnet selskap. Likevel hadde det jo vært kjekt å gå
turen i følge med andre. Denne gangen ble vi to på tur til
Blåfjellenden. Dobbelt så mange og dobbelt så kjekt.
Knut Erlen tok kontakt og spurte om vi
ikke kunne treffes inne på hytta. Jeg syntes det hadde vært kjekt
med selskap innover. Jeg at jeg kunne jo kjøre oppover, og så
kunne vi ta følge inn mot hytta. Det ble til at vi tok følge.
Jeg sjekket værmeldingen for dagene vi
skulle være på tur. Yr var klar på at det ville bli forholdsvis
bra vær med sol og ikke nedbør innover, mens Storm mente det ville
bli regn. Nå fikk begge litt rett. Vi hadde sol det første stykket
innover, men på vei nedover bakken mot Blåfjellenden, kom det regn.
Ikke så pass at vi stoppet for å ta på jakken, men nok til at vi
begge ble våte.
Selv om værmeldingen ikke hel traff,
så hadde vi egentlig virkelig flott turvær innover. Det var omtrent
vindstille, og temperaturen var opp mot 20 grader. Bakken var tørr
og det var gode forhold.
Siden vi ikke hadde gått så veldig
mange turer sammen, var det ikke vanskelig å finne noe å prate om.
Vi er begge pensjonister med en del erfaring fra forskjellige jobber.
Det er jo alltid interessant å dele erfaringer, og selv om vi ikke
lenger har kontakt med arbeidslivet, så er det kjekt å lære noe
nytt.
Vi brukte nok litt lengre tid innover
enn det jeg vanligvis bruker, men i godt selskap gikk tiden fort, og
som pensjonister har vi jo det ikke spesielt travelt. Nedover bakken
mot hytta, gikk jeg litt i fra, for å sette på kaffen slik at den
var klar til Knut Erlend kom.
Vi fikk en flott time på benken
utenfor annekset. Det ble virkelig bra i sola og med kaffe/te i
koppen og skoleboller, fikk vi også i oss noen kalorier.
Vi ble ikke alene på hytta den natta.
Det kom folk i hovedhytta og det kom en hyttevakt med hund som
selvsagt tok inn i hunderommet. Det kom også et ungt par, og det ble
god stemning i stua den kvelden. Et kjekt opphold på Blåfjellenden.
