Nilsebusommer 2025

Regn og vind og mye vann, men fortsatt kjekke folk på tur.

Det var litt spesielt å være hyttevakt på Nilsebu forrige uke. Vi så knapt sola hele uka, og det blåste kraftig noen dager, men det var regnet som var «spesielt». Det regnet nesten hver dag. Det kom antakelig minst 100 mm regn på tirsdag, og det regnet bra på onsdag. Og vannet steg....

Da vi kom , var det vann omtrent så høyt som «vanlig» når Nilsebuvannet er «fullt». Vi hadde en grei dag da vi kom inn, og halve mandagen var «tørr». Tirsdag slo værmeldingen til for fullt. Det blåste opp og det regnet skikkelig.

Vi var 11som overnattet til mandag, I tillegg til oss 3, ble de forrige hyttevaktene over til mandag På søndags fikk vi også besøk av fire kjekke og blide jenter som var på en kjapp tur fram og tilbake til dammen. Ut på formiddagen mandag, ble det bare oss hyttevakter på hytta.

Det kom to karer på mandags kveld fra Stakken. De hadde planer om å gå videre til Eidavatn dagen etter. De planene blåste vekk. De ble på hytta til torsdag.

Tirsdag regnet det, og vinden tok seg opp ut over dagen. Det gikk hvitt ute på Nilsebuvannet, og bølgene slo inn mot steinene nede i sjøkanten. Vi måtte tømme båten for vann, og flytte den opp tre-fire ganger i løpet av tirsdag. Til slutt kunne vi nesten binde båten til flaggstanga. Vannet var da ca 50 - 60 cm høyere enn da vi kom.

Selvsagt steg også både Storånå og Gråfolåna. Gråfolånå gikk like under brua på det høyeste, og fossen nederst i Storåna gikk over og dekket steinen i midten av fossen. I følge «kjentfolk» som hadde minst 60 års erfaring fra Nilsebu, er det ikke mulig å komme inn eller ut Storådalen når denne steinen i fossen nederst i Storånå er dekket av vann.

Natt til onsdag var vinden på sitt verste, og det blåste ganske sikkert opp mot sterk storm – i hvert fall i kastene. Det blåste så hytta ristet. Jeg måtte opp på natta for å sjekke båten, som lå trygt inne i en «vik» som normalt er langt oppe på land.

Slangen til vannposten utenfor hytta ble tatt av vannmengdene, og kastet i en kveil minst 30m meter nedover. Det ble også hull i slangen. Det kom ingen på tirsdag. Egentlig var vi glade for det. Været var så pass dårlig at folk helst burde holde seg i ro.

Det var nettopp det Steffen gjorde. I 36 timer holdt han seg i et hageskjul nede ved Lysestølene, og kom først opp til oss på onsdag. Skikkelig våt og med vått utstyr. Han var på en 14 dagers tur, men ville bli over til fredag. Komlemiddagen dette året ville han ikke gå glipp av.

Jeg var neste sikker på at det bare ville bli oss fire på hytta natt til torsdag. Sent på dagen kom det tre karer fra Stakken. De hadde forsøkt å komme til Nilsebu på tirsdag, men etter å ha prøvd å komme over både bekken fra Dyrgrovstjørn og over den nye brua nede ved Storhidlervatnet, og vasset til livet, ventet de til dagen etter.

Vi har vært hyttevakter på Nilsebu i nok så mange år. Det har vært forskjellig vær, og mange ganger har vi sagt at dette får være siste året som hyttevakt på Nilsebu. Vi holder fortsatt koken...

En fast tradisjon når vi er på Nilsebu, er å servere komler til gjestene på torsdagen. Det har alltid vært vellykket, og vi har noen ganger vært ganske mange rundt bordet. Denne gangen ble det bare oss 3 – og Steffen. Vi fikk likevel et skikkelig hyggelig måltid. Komlene smakte godt.

Torsdag kveld kom det en fellestur fra Stavanger Turistforening. Det var 11 personer i følget, og etter et par rolige dager, ble det liv og røre i hytta.

Vi hadde besøk av redningshelikopter på fredag. Mannen som var savnet hadde skrevet seg inn i protokollen, og det hjalp redningsfolkene. Det er viktig med protokollene. Senere på dagen fikk vi grei på at karen hadde skrevet seg inn i Grauthellerhytta og var forsvunnet i Sirdalsheiene mellom Grautheller og Ådneram.

Fredag kom det først to stykker, men de kom til gjengjeld fra Litle Aurådalen. Far og datter, og de var på tur mot Nes. Han var godt kjent med turistforeningen, og vi fikk en hyggelig kveld. Litt senere på kvelden dukket det opp 6 nederlendere. De var ikke vant med turistforeninghytter, og hadde brukt mange timer fra Stakken til Nilsebu.

Det er ikke lengre dekning for Telenornettet i nærheten av hytta. Fortsatt kommer de som bruker Telianettet ut fra Terrassen. Heldigvis var det en av deltakerne på fellesturen som hadde rett teleleverandør slik at vi fikk nytt om mannen som var forsvunnet.

Hytta var fin da vi kom og like bra da vi dro. Denne gangen ble det lite «jobbing» Det gikk mye tid til å pass båtene, og se på været.

.