Noen ganger føler jeg meg svært heldig. Denne helga fikk jeg igjen anledning til et lengre opphold på Blåfjellenden. Bestyrerinnen har en årlig tur med gode kollegaer til firmahytta.
Det ble pakket og gjort klar i løpet av fredag. Eneste lille problem var et besøk hos tannlegen. Han gjorde ikke mye på fredagen, men det vil bli dyrt fremover….
Det var ingen biler på parkeringsplassen i Hunnedalen. Litt uvanlig, men ikke uventet. Jeg regnet med å være alene på hytta denne kvelden.
Det er fortsatt vått. Det er mer vann i fossebekken en det pleier og være, og det har det stor sett vært hele året. Nå var det ikke nødvendig å vasse denne dagen, men det skal ikke mye nedbør til før det går opp på støvlene.
Jeg hadde tatt med mat for hele helga, og sekken var nok et par kilo mer en vanlig. Det merkes på farten. Nå gikk det ikke sent, men heller ikke fort.
Det var nesten vindstille, overskyet og godt over null. Hjemme var det over 10 grader, men her oppe neppe mer enn 5. Det ble som vanlig en fin tur. Jeg savnet i hvert fall ikke regnet.
Inne på hytta var det kaldere enn ute. Det var ikke en dråpe vann i bøttene. Jeg hentet vann, fyrte opp i peisen, og hentet tingene fra tilsynsrommet. Etter det ble det varm te, skoleboller og skifte av klær for å få skikkelig varme i kroppen.
Det tok noen timer for å få temperaturen over 20 grader. Med radioen på, sudokuen fremme og cola i glasset, blir det avgjort levelig i stua. Jeg savnet ikke folk.
Litt ut på kvelden, lenge etter at det var blitt mørkt, så jeg lys utenfor. Det var et ungt par som ville ligge i telt. Det er for så vidt i orden å slå opp teltet og lage mat i mørket, men ut på kvelden ble det vind og regn. Det må være noe mer utrivelig.
Det ble ingen tidlig frokost på lørdagsmorgenen. Det ble ikke skikkelig lyst før god over 8. Jeg lurte litt på hva jeg skulle finne på. Det ble til at jeg gjorde en innsats i uthuset. Jeg fikk vekk all material som lå under vedsekkene, og ryddet. Ettermiddagen ble brukt på stien opp mot Hunnedalen og på en liten luftetur.
Det kom to karer i det jeg startet oppover stien. Jeg hadde med en planke, som jeg ville prøve å få på plass i et myrsøkk. Jeg fikk også lempet en del stein i myra litt lenger oppe i bakken og lagt noen planker mer hensiktsmessig helt øverst.
Karene var gått for å fiske, da jeg kom ned. Det viste seg senere at vi hadde felles kjente. Han spurte om jeg var bestefar til Stina. Og det stemte jo. Han var speiderleder for Stina.
Litt senere kom det tre jenter. De var også bare på en kjapp tur inn og ut. Det ble som vanlig en kjekk kveld, der vi alle satt rundt spisebordet (det ble alt for varmt i ovnskroken) og pratet.
Jeg gikk å la meg rundt 11, men jeg tro de andre satt opp en stund ut over natten.
Søndagsmorgen sto jeg opp i 8 tiden, men resten lå til nærmere 9. Det ble den vanlige rutinen med frokost og vask. Jeg hadde det egentlig ikke travelt, og kom ikke av gårde før nærmere 12.
Det ble en retur i bare ullblusen, selv om det ble litt kaldt øverst i bakkene der vinden tok litt. Jeg møtte ikke en kjeft. Det var til og med noen solglimt da jeg nærmet meg Hunnedalen.
Det var adskillig flere biler på parkeringsplassen da jeg kom ned enn på fredags ettermiddagen.
Takk for et hyggelig opphold. Herlig å komme frem til en varm og god hytte i høstværet.
SvarSlettHilsen Knut Ivar Sørheim og King.
Det var en hyggelig kveld.
SlettJeg håper dere fikk noe fisk på veien hjem.