Dette er ikke morsomt. Snø og is – i oktober - og helt ut mot kysten…
Jeg har en del år forsøkt å utsette turen langs stranden fra Hå til Varhaug i det lengste. Det har de siste 10 årene likevel alltid blitt en tur eller to før nyttår.
 |
| KUNSTVERK? |
Men ikke i oktober.
Detter året kom den første snøen rett før helga, og forsvant ikke i løpet av timer som den pleier.
Det er egentlig ikke noe galt med turen, men jeg ser litt på denne som en ”nødløsing” som kan brukes når alt annet er stengt.
Jeg trodde det var for mye snø selv på Lifjellet, det så i hvert fall slik ut. Hunnedalen kunne være en mulighet, men å gå alene innover heia på fredag med snø fra parkeringsplassen, blir litt ekstremt.
Det gikk folk innover mot Sandvatn på lørdag, så det ville vært mulig å ta turen innover i helga.
Det var ingen andre på parkeringsplassen da jeg kom. Det var nydelig vær men en litt kald vind. Jeg tok det litt med ro. Det kom en i mot meg på marka, med sekk.
Det var ellers få personer ut å gikk på lørdagen. Jeg møtte noen rundt veien til destruksjonsanlegget.
Det er litt endring i forholdene år om annet. Dette året var det ikke mye å se av stien på marka før Obrestadbukta, mens veien nede ved bukta var skikkelig fint reparert.
Det hadde gått ungdyr på alle gjordene utover. Dette hadde sikkert minket trafikken, og det kunne tydelig sees på stien. Den var gjengrodd mange plasser. Kan ”noen” ha samarbeidet for å hindre ferdsel?
Selv mellom Bodle og Varhaug var stien til dels grodd igjen. Mellom Bodle og veien mot skogen var det bedre å gå på marka enn på veien. Den var tråkket til sorpe av dyr.
Jeg brukte lang tid på turen, men selv om jeg kjente det i beina, noe jeg alltid gjør første turen, var det lettere enn mange andre første turer. Men jeg tok det med ro og brukte tid.
Litt skyer på vei tilbake, og temperaturen hadde steget til godt over frysepunktet. Alt i alt en bra tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar