Det var fortsatt fint vær på morgenen, og det hadde vært ned mot frost den natten. Jeg kunne ikke ta av gårde på vanlig tid. Og etter en liten runde med broderen , ble det til at han måtte gå alene. Han ville ta en runde på høgjæren eller rundt Lifjellet.
Det tok litt tid før jeg kunne komme av gårde. Det passet med en tur mens minstemann sov formiddagsluren. Nesten alt var klar, det ble å hive sekken i bilen, og komme seg av gårde så fort som rå. Jeg valgte høgjæren. På den vanlige parkeringsplassen sto også broderen sin bil. Det viste seg at han bare hadde startet en halv time før meg. Men jeg så ikke noe til ham. Han gikk over Synesvarden til Holmavatn og så kjerringå, med retur over Synesvarden.
Jeg gikk til Synesvarden, videre til Holmavatn og så helt ut til Steinkjerringå. Og samme vei tilbake.
Det mest markante ved turen må bli at det var folk i alle bakker og stier. Jeg har aldri sett så mange biler på parkeringsplassen på Toppdal. Det var sikkert opp mot tyve biler. Eller gikk turen i bra tempo. Det blir ofte slik når starten blir litt rask. På denne turen kom jeg bak noen opp første bakken, og måtte gå på da jeg kom forbi. Ellers gikk bakkene i et greit tempo, og det var ikke vanskelig å holde trykket oppe selv på det bratteste. Jeg fikk nok noen kommentarer etter meg fra enkelte. De synes jeg burde holde meg bak i køen. Eller var det folk i alle alder. Det satt en hel gjeng i sørhellingen på Synesvarden. Denne gjengen møtte jeg igjen på vei tilbake fra Steinkjerringå. Det var folk i sin beste alder – opp mot og over 70.
Siste bakken opp mot litla Synesvarden ble ikke tung, men jeg åtte skru ned tempo. Det er en stund siden at jeg har gått så fort i så lang tid. Og det kjente jeg i beina, spesielt under føttene, etter hvert.
Men med bakgrunn i tempo og lengde, så var jeg godt fornøyd
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar