Jeg har gått å hanglet de siste to ukene med en halsbetendelse, og treningen ble tung. Jeg planla ingen langtur denne helga, og da det måtte gjøres en del på Blåfjellenden, valgte jeg å ta turen dit. Inn på fredagen med retur søndag.
Jeg fikk følge innover på fredagen av broderen med barnebarn. Det ble en hyggelig tur innover heia. Vi kom ikke av gårde før litt ut på ettermiddagen, men det er fortsatt lyst til over 19:00.
Denne fredagen var det i tillegg godt vær. Litt kjølig i skyggen, men vi kunne gå uten jakke. Det var fortsatt mye vann i bekker og elver. Men ikke så mye at det bød på utfordringer. Tørt i bakken, rolig oppover bakkene og godt selskap. Det må bli en fin tur av slikt.
Det var varmt i sola, og vi planla en liten stopp, men som så ofte før, den perfekte plassen dukker ikke opp, og vi går helt fram – uten pause.
Vi så spor innover, og siden bilen til Sigmund sto på parkeringsplassen, måtte det være han. Men vi så ikke lys på stølen, og det var ikke sauer på marka.
Hytta var kald. Det var ikke mer en 12 grader inne, og det tar noen timer før det er skikkelig varmt. Vi kortet tiden med te og rosinboller.
I det gode været, burde det kommet flere, men det ble bare oss på hytta den kvelden. Vi fikk en rolig kveld for oss selv. Det ble litt soduko på meg og spill på broderen og barnebarn.
Det begynte å regne ut på kvelden. Temperaturen ute gikk ned mot 0 grader. Og det kan ikke være langt fra snø øverst.
Om morgenen tok vi en liten runde på hytta før vi gikk ned til uthuset og fikk skikk på døra. Slike ting tar tid. Etter dette tok broderen og barnebarn ut. De fikk regn over heia, med sludd helt øverst.
Jeg tok det veldig med ro på lørdagen. Gjorde litt rent, og ryddet, fikk vekk boss og fyrte opp aggregatet og ladet drillen litt. Da burde dette holde til over vinteren.
Jeg regnet ikke med at det ville komme folk før god over 3, og det stemte. Da kom det en dame med 4 unger – to gutter på 11 og to jenter på 13.
Etter en stund kom de første av gjengen fra Flørli – fellesturen. De var i alt 22 stk. Med litt frem og tilbake fikk alle plass på annekset. De fikk også plass til alle rundt middagsbordet.
Det kom også en familie nedenfra. De hadde ligget i telt ved elva, og jeg tror de gjorde det klokt i å ta inn på hytta. Det både blåste og regnet den natta.
Det kom også far og datter litt senere. Jeg har vært sammen med disse tidligere, og det er alltid hyggelig å treffe folk igjen.
De to siste kom opp dalen rett over 7. Da var det begynt å mørkne. Store tunge sekker, regn og sleip, gjorde at de hadde brukt over 5 timer. De var syklister på høyt nivå, og det manglet helt sikkert ikke på kondisjon.
Det ble en hyggelig kveld med prat rundt fjell og hei, men også sykkel og trening.
Om morgenen ble det å ta inn brua. Heg fikk jeg god hjelp av de to guttene.
Tre av følget fra fellesturen fant ut at de ikke burde gå ned dalen. De hadde brukt nesten 8 timer fra Flørli, riktig nok opp trappene. Den avgjørelsen ble sikkert enklere fordi jeg tilbød meg å ta med de som ville til Hunnedalen i min bil.
Jentene og en turleder startet nesten en time før meg, og likevel tok jeg de igjen rett etter den stor steinen. Jeg gikk raskt ned til bilen, kjørte til Byrkedalstunet for litt mat, og så opp igjen.
Jeg måtte likevel vente en halv time.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar