Sandvatn søndag 30. september

Det meste var vått, og det rant av sekken. En av de mer våte turene.

Det blir å gjenta fra lørdagens tur.  Værmeldingen var egentlig ikke så helt ille, men det var regn på ruta oppover dalen og det var nedbør i lufta på parkeringsplassen. Innover var det et lite ”vindu” med opphold, og faktisk litt sol i lia.  Men det  jeg kommet til å huske fra turen var nedbør.

Jeg kjente det fortsatt godt i halsen, og hadde litt feber i kroppen. Det var ikke overskudd. Noe på grunn av lørdagens tur, som hadde gått i et bra tempo. Det var enighet om at vi skulle ta det med ro oppover.

Vi traff en rypejeger på brinken øverst i bakken. Han hadde fått en rype, og sett noen flere. Det er en del fjellryper, men lirypa ser vi ikke fjæra av.

Sørpe vått innover, og fortsatt noen små fenner i lia. Det er ikke mange årene at de ligger så sent…

Vi møtte en hel gjeng i mot. De hadde gått til Blåfjellenden fredag og videre til Sandvatn på lørdag og nå på søndag møtte vi de på veien mot Lortabu.

To av følget hadde tatt turen over Stutaheia for å hente biler. Følget beregnet tre timer ned og hadde ventet en halv time på hytta. Jeg tror nok de måtte vente en time ved Lortabu før bilene kom. Det ble antakelig en kald fornøyelse.

Vi vurderte å snu ved Mangædne, men da har vi antakelig bare gått litt over en time, og det hadde blitt mindre tilbake. Det hadde blitt en kort tur, så vi fortsatte mot hytta.

På hytta var det glør i ovnen, og ved hjelp av litt papir fikk vi fyr på noen kubber.  Det gjør ikke store forskjellen, men det føles bedre.  Gjengen hadde gjort skikkelig rent. Det så egentlig bra ut.  Vi spiste, og fikk i oss noe varm te, og ventet litt for å få jakkene litt tørre.

Fra vinduet så vi at brua var delvis ute av funksjon. Lemmene hang ned på den ene siden.

Noe før 2 begynte vi å ta på oss klærene.  Vi gikk mot brua for å se hva som skulle gjøres.  Det er så pass sent at den uansett må inn snart, så vi planla ikke noen stor jobb – i regnet.

Vel ute av døra på hytta så vi to karer som litt motløse sjekket restene av brua – fra andre siden.

Det viste seg at en av wierene var kommet ut av hakket. Vi fikk denne på plass, og karene la på så pass med lemmer at de kom over. (Vi gikk før de var helt over.) Litt heldig at vi var der og fikk på plass wierene. De hadde muligens fått større problemer om vi ikke var der for å få på plass greiene. I tillegg kom karene fram til varm hytte med fyr i ovnen.

Det ble en lang tur tilbake.  Det var ikke mulig å presse på oppover bakkene, og nedover måtte det gås forsiktig på grunn av sorpå.  Vi møtte – selvsagt – ikke en kjeft på vei tilbake. Med regnet midt i mot, selv om det ikke blåste noe særlig, så ble det surt. 

Men nede ved bilen så hadde vi brukt mindre enn to timer tilbake.