Med Stina på tur.
Denne dagen fikk jeg anledning til å ta med barnebarn på tur. Det kunne jo ikke bli en langtur. Men i det fine været vi hadde lørdag ville det vært feil å ikke gå i det hele tatt. Stina ville gjerne være med.
Vi fant frem klær, men måtte skaffe noen vanter. Jeg fikk med både saft og brødskiver, og tok med en pakke kjeks – heldigvis.
Det er ikke lange turen inn til Gramstad, men lang nok til at spørsmålet kom, er det langt igjen?
På Gramstad var det masse bil. Jeg er ikke sikker på hvor mye folk det pleier å være, men fint vær og høstferie, gjorde nok sitt til at det ble flere enn normalt.
Vi så folk over alt. Det var mange på vei innover. En god del som satt og hadde pause i sola. Og noen som kom imot. Litt sorpe ved Revholstjørn. Bratt bakke oppover, og rett før det bratteste øverst tok vi en pause. Her ble det spist kjeks fra pakken, og da først pakken var kommet fram, ble det flere pauser nedover for å spise mer kjeks. Vi hadde en hyggelig tur i rolig tempo, men Stina mente at det var langt nok.
Som vanlig manglet det ikke på krefter om det dukket opp noe som var interessant. Inne i skogen var det gapahuker og en pinne som hang i et tau. Dette måtte selvsagt undersøkes. Da manglet det ikke på krefter.
Mange av de som gikk forbi oss, var utlendinger. Dalsnuten må være et populært turmål. Og denne dagen var det nesten fullt på parkeringsplassen da vi kom nede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar