Dugnadstur

Gamle folk på bratte tak.

Avtalen var at Egil skulle ta kontakt når han var klar for en tur til Blåfjellenden.
Planen var å få til noe mer permanent på taket. Tak som lekker er ikke kjekt.

Tirsdag ringte telefonen. Om det var mulig å ta turen denne uka?
En liten titt ut vinduet på jobben, og litt fikling med YR.no ga kjapt svaret.

Skulle det bli tur denne høsten, burde det bli nå. Vi avtalen å gå innover onsdag med retur torsdag.

En lite "egenmelding" på jobb ordnet fri. Onsdagsmorgen hentet jeg Egil, og vi handlet inn nødvendig verktøy og proviant for turen, før kursen ble satt opp i heia.

Det er vel unødvendig å si at været var det aller beste. Varmt, sol og lite vind. Det var nærmest sommer i sola i le for trekken. Heia viste seg fra sin beste side. Så sent på året er det bare å bukke og takke når naturen slår til på den måten. Det var et tydelig høstpreg. Bakken er brun og gul. Bjørka begynner å bli gul. Bladene dekker stien under trærene. Sist men ikke minst det er ikke sau. Det er alt 14 dager siden de ble sanket.

Det som muligens er den største forskjellen i forhold til midt på sommeren, er fuglene. Så sent på året er det ikke mange småfugler igjen i heia, og det er heller skjelden vi hører fuglelyder.

Vi pleier å skremme opp noen rypeflokker, men de siste årene har det vært dårlig.  Den hese skrikingen til en ravn er den eneste lyden som virkelig høres over heia.

Det kom i mot en hel skoleklasse som hadde overnattet på hytta. De kunne fortelle at det også var en klasse på vei innover. Vi ville ikke bli alene på hytta.

Med over 30 på hytta, ville det bli vanskelig å få lakket gulv. Vi fikk finne på noe annet i tillegg til takene som måtte fikses. Det er alltid noe som kan ordnes eller gjøres bedre på hytta.

Inne på hyttene rådet litt kaos. 30 elever har utrolig mange sekker sko og andre ting. Som blir lagt på første tilgjengelig sted.  Det er ikke noe problem, bare de finner fram selv.
Vi måtte foreta en liten om rokkering før alle hadde fått sengeplass. Vi inn på rom og elever opp på hemsen. Hardt og brutalt. 

Egil fikk ordnet det meste på både annekstaket og på uthustaket. Om det holder vil tiden vise.
Vi fikk gjort en hel del annet arbeid. Alle lemmene som kom inn i vinter ligger nå på plass.
Egil har jobbet omtrent fulltid dugnad for turistforeningen siden han ble pensjonist. Og nå er han over 70 - still going strong..

Og vi hadde det selvsagt ikke travelt om morgenen torsdag. Det ble jobbet noen timer før vi pakket og tok ut.

Ungdommen skulle ned Fidjadalen. Første stopp ville være enten ved Stølavik eller under Månastølen, på min spesielle teltplass.
Og ungdommen var ikke klar over hvor heldig de i grunnen var. Været var det aller beste. Det kunne ha vært 2 grader vind og regn. Været så ikke ut til å bekymre noen, og det var det heller ingen grunn for.

Vi fikk  en grei tur over heia mot Hunnedalen, men med en stopp i toppen av bakken for å jobbe litt.
Ved Saftbekken satt en ny klasse. De var ikke på vei mot hytta, men var på lavotur. Og hadde en natt til ute før turen var slutt. Utrolig heldige med været, de og.