Værgudenes hevn

På tur i både godt og dårlig vær.

Så forskjellig kan været bli. Fredagens tur innover heia til Blåfjellenden gikk i bra vær. Ikke en dråpe regn, med gløtt av sol og vinden, den som var, kom fra sør - bakfra,

Lørdag gjorde værgudene sitt beste for å få oss dødelige til å forstå at det nok er de som bestemmer. Vind i mot og regn i bøtter og spann.

Det føltes som om værgudene virkelig forsøkte å ta igjen for alle de fine dagene vi har hatt i sommer. 

Bestyrerinnen er på reise i utlandet i helga. Det gir egentlig anledning til en langtur. Nå var værmeldingen ikke spesielt god, og - ikke minst – jeg hadde ikke vært på Blåfjellenden på 14 dager. Fy skam og skjendsel. Det måtte derfor bli innover mot hytta.

Den vanlige fredagsturen med andre ord. Det var ikke mange biler på parkeringsplassen og jeg ventet ikke å se så mye folk i det hele tatt. Men det var spor innover.

3 voksne karer på tur. Noe de hadde gjort sammen i en del år. Og fisking var en del av turgleden. Nå er det ikke så mye fisk i vannene på vei innover heia, men det er fisk i elva under hytta. 

Og det tok ikke så lang tid før karene hadde fått noen (små) fisker. Disse ble tilberedt og spist til frokost på lørdagen. Karene ville også fiske på sin vei mot Langavatn, og jeg er nesten sikker på at det vil vanke større fisk på frokostbordet søndagsmorgen.

For egen del ble det litt jobbing lørdagsmorgen – i opphold. Litt utpå formiddagen kom regnet.

Jeg tok fatt på en grundig omgang av hytta. Det er nødvendig med en stor-rengjøring en gang i blant. Det er bare første gjest etter at jobben er avsluttet som ser resultatet av arbeidet, men slippes hytta ned, vil alle se at det IKKE er orden i sysakene. 

Lørdag er normalt turdag. Uten å ha tatt i for mye, ble jeg etter hvert «sulten» på noe mer enn å sitte rolig i stua. Jeg pakket og tok fatt på turen over heia like rundt 4 på ettermiddagen. I regn og vind.

Og det datt ned og det blåste. Til å begynne med var det som vanlig ubehagelig å gå i motvind med regn. Men en blir ikke mer våt enn gjennomvåt – hovedsakelig av svette. Etter å ha kommet opp bakkene fra hytta, og kommet godt i gang med turen over heia ble det en vanlig tur. På tross av været.

Og noe til min forundring, så glemte jeg faktisk at det regnet og blåste. Det ble en kjekk tur nedover liene mot Hunnedalen. 

Lørdag er normalt den dagen det er flest folk på Blåfjellenden. Denne dagen hadde nok mange lest værmeldingen. Det var ikke en kjeft på vei innover. Nå ville det være en del folk på hytta. Det hadde kommet en gjeng fra Sandvatn. I tillegg kom det to jenter fra Flørli. De hadde brukt i overkant av fem timer over heia. Og da hadde de brukt noe over en time i trappene.  De jenten er spreke.

For de som ønsker ensomhet og å beholde heia for seg selv, så gjelder det bare å følge med på værmeldingen. Regn og vind – ingen andre.