Litt tur og litt jobbing

Søndagstur på kjente trakter.

Etter en lang tur ned Fidjadalen på lørdagen, var nok beina ikke helt klar for en ny langtur.
Men været var fortsatt fantastisk, og søndag uten tur noe utenkelig.

Broderen hadde tatt turen inn til Blåfjellenden, og møtt bestyrerinnen på veien. Hun hadde løselig nevn noe om at jeg nok kom innover søndag.

Og det kunne være et greit alternativ. Riktignok med en god del kjøring, men det får gå.
Og sekken ble pakket - lett - og jeg satte kursen opp mot Hunnedalen.

På parkeringsplassen var det bil i mengder. Jeg kan ikke huske å ha sett så mange biler her utenom i påsken. Og noen måtte det ha vært på hytta den natten.

Opp de første bakkene satt syra i beina, men som så mange ganger før, etter en stund forsvant følesen av tunge bein, og det ble tur.

Innover heia var det egentlig sol og sommer. I ly for den lille trekken som kom fra sør, skinte sola, og det ble så pass varm at det ville blitt en tung tur om den temperaturen hadde holdt seg.

Mot normalt måtte jeg drikke et par plasser oppover.

Et lite stykke innover heia kom den første som hadde overnattet på hytta. En jente på tur. Det er vanlig at en del tar ut tidlig når hytta er full. De spiser heller frokost ute.
Videre innover kom det en god del folk i mot. Jeg så en hel gjeng i toppen av Ølbakken.
Var det fire eller fem. Det var fem og ble fire. Broderen var en av guttene jeg så. Han kunne fortelle at Willy hadde bestemt seg for å springe til Flørli. Først godt over halv-veis mot Hunnedalen og så tilbake og videre ned til båten som ventet. Jeg har truffer Willy i kortbukse, joggende i god fart over heia et par ganger.

Det hadde vært omtrent 50 stk på hytta denne natten, men det hadde gått helt fint. Det var ro i begge hytten ikke mye over 11. og alle hadde fått sengeplass - madrass på gulvet for mange.

Inntil Ølbakken og tilbake, er  en litt kort tur. Jeg bestemte meg for å fortsette. Tanken slo meg plutselig at jeg jo godt kunne gå inn til toppen av bakken over hytta og jobbe.

Som tenkt, jeg tok turen inn, og fant fram spade og øks.  Det ble graving i en liten time, og noen lemmer ble lagt på plass i myra. Alt hjelper.

I det jeg holdt på å avslutte kom det et par opp bakken, de fikk ta innvielsen av de nye lemmene.

Tilbaketuren ble som en vanlig tur fra Blåfjellenden, bortsett fra at jeg ikke hadde gått opp bakken.
Lett sekk, fint vær, og uten bakke, gir fin tur.
Jeg tok selvsagt igjen en del av de jeg hadde passert på vei innover, men det var helst familier.

Nede på parkeringsplassen, møtte jeg en hel gjeng fra gjeterhytta på Blåfjellenden. Der hadde det vært 11 stk og fire hunder den nattgen. Og de hadde vært ute hele helga på ettersanking.
Det betyr lange dager over store avstander. Og alt de hadde funnet var 4 sauer.

Men folkene var blide og godt fornøyd.