Bare til Bodle.

En snuoperasjon.

Forskjellen er stor. I forige uke var det kortbukse og varme, denne lørdagen bød værgudene på noen få grader og snø på bakken. I tillegg hadde sola gjemt seg bak noen skikkelig mørke skyer.
Valget var ikke helt enkelt. skulle jeg ta til Brekkå eller skulle jeg gå tur langs sjøkanten.  Varmegrader og ski, fristet ikke. Jeg valgte strandkanten. Hjemme var det snø på bakken, ute ved havet burde det være mye mindre snø?

Det var ikke helt rett. Parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård var bare delvis brøytet. Med høye brøytekanter. Det var like mye snø i stien som hjemme. I tillegg var det snerk på noen pytter. Det hadde vært frost om natten.

Snøen var jo ikke dyp, men det var sorpe og myra under snøen. Det første stykket var det "vassing" i snø og sorpe. Tungt....

Det er i slike situasjoner jeg eer glad for Gore-Tex. Jeg var i hvert fall tørr på beina, selv om jeg vasset i fuktighet. Under fyret forsvant snøen, men bakken var bløt. Jeg kan ikke huske å ha vært borte i like mye fuktighet på bakken. Det  surklet og randt over alt. Og jeg gikk i vann stort sset hele tiden.

Det var selvsagt snøen som tinte på frosset jord som gjorde at vannet lå på overflaten.
Det kom 4 jenter i mot. De hadde delt lag i forsøk på å komme over myra sånn noenlunde tørskodd.

Jeg gikk rundt...

Heldigvis går stien på vei et stykke. Der skulle det være mulig å puste litt ut.  Det kom ikke på tale. Vinden traff meg midt i fleisen. Ikke så veldig kraftig, men nok til at det ble tungt opp den lille bakken fra Obrestad havn.

Midt i bakken holdt jeg på å gå en bilskjerm i baken. Jeg hørte ikke bilen før den var på siden av meg. Det bråkte skikkelig rundt ørene.

Videre oppover mot Komedelen, var det ikke et spor. Dette var ikke dagen der det var menge på tur.
Jeg gikk forsiktig over myra. Det var fortsatt frost i bakken, men noen plasser var det bunnløst...
Mot Grødaland, samarbeidet kneet dårlig. Det er tungt å gå i snø og sorpe. Videre mot Bodle ble det ikke bedre, og jeg husket hvor "galt" det  ble etter en langtur i "syden"  Skulle jeg ta en "snuoperasjon"  før kirkegården?

Veien mellom destruksjonsanlegget og Bodle var snødekket, med mye snø i sporet. Med snerk. Det gikk jo greit mot Bodle, men når først tanken om vondt kne hadde sneket seg inn, ble det vanskelig  å overse at det faktisk gjorde vondt.  Vinden gjorde det ikke enklere å holde farten oppe.

Det ble til at jeg snudde, selv om det er et nederlag. Og selvsagt var mye av snøen smeltet på tilbakeveien. I tillegg kom vinden bakfra. Og det hadde blitt tørrere i stien noen plasser.

De siste kilometerene pleier normalt å være tunge. Denne gangen var jeg ikke i nærheten av å være tom. Hadde jeg bare "holdt ut" så kunne jeg helt sikkert ha gått til Varhaug gamle kirkegård før jeg snudde.

Bort sett fra en "liten" detalj. Det blåste opp utover dagen. Det hadde bare blitt tyngre og tyngre videre sørover. Da var det bedre å komme til bilen i god form. Og det hadde jo blitt omtrent tre timer på tur.

Det eneste jeg manglet på denne turen, var nedbør, De mørke skyene fra morgenen hang på himmelen hele turen , med noe solglimt inne i mellom.

Så lenge nedbøren holder seg vekk, så blir det en fin tur. Med sorpe og vind.