Champanjedalen, "Våres Plass og Karpedammen.

Endelig en litt lengre tur - i finvær.

Endelig langtur. Endelig finvær. Endelig fungerte foten en stund. Det  var lenge siden vi hadde svettet skikkelig i oppoverbakken fra Natural Park. Omtrent et år, og det til tross for at vi alt har vært innover noen ganger i år. Sol i bakker, gir svette.

Planleggingen manglet, men endelig var Edvin på plass som turleder, og det kunne i tillegg se ut som om han var klar for en litt lengre tur.

Alt fredags kveld ble det klart at det ikke ville bli mange på lørdagstur. Selv om værmeldingen var fin. Den kvinnelige del av følget ville hvile beina. Bestyrerinnen skulle passe barnebarn og jeg var satt opp som avløser for bestyrerinnen.

Edvin møtte opp på appellplassen klokka 10, og bare Sigbjørn kom etter. Planen var å gå til Norskeplassen og så sjekke form og føre.

Sigbjørn hadde skumle planer om en langtur. Det hadde blitt mange korte turer til nå denne turen.
I det de var klar til avgang, kom beskjeden fra HK at jeg ikke trengtes som avløser, og kunne stille til start.

Det ble noen hektiske minutter, før alt var på plass og skoene knyttet.

Vi ble tre på tur denne lørdagen, og vi ble enkelt enige om å ta den bratteste bakken opp fra Natural Park. Den starter til venstre for inngangen.

Og bakken tar omtrent hele stigningen i en jafs. Pulsen kom kjapt opp.

Innover motNorskeplassen gikk det greit unna. På plassen var det hektisk aktivitet. Politiet var observert på vei opp og alle spor av salgsvirksomhet måtte vekk. Vi satt og så på skuespillet.

Det fungerte greit for alle tre. Denne dagen måtte det bli en litt lengre tur. Vi ble eninge om å ta opp til "Våres plass" gjennom Champanjedalen.

Vi møtte en del syklister som brukte deler av stien. Fra toppen over Champanjedalen var sykkelsporene vekk. Det er en drøy og bratt bakke ned i til bunn og en ennå drøyere og brattere bakke opp på andre siden.

Regnværet siste uke hadde gjort at bakken var hard som betong. Enkel å gå på, og null fare for utgliding i løsgrus. Det gikk fort ned og ikke fullt så fort opp bakken.

På "Våres Plass" traff vi kjente. Her møttes ungdom på 70 og deromkring til prat om maraton og slike utskeielser.

Vi fortsatte mot Karpedammen. Det var helt greit å komme opp i høyden og få noe trekk i ansiktet.

Nede i dalen hadde det vært hett...

I Karpedammen var det - fisk.

Nede ved stidelet mot "Våres Plass" - Eivindsplass på veien mellom Norskeplassen og Contadores, ble det nødvendig med en sjefsbeslutning.

For egen del mente jeg at kneet hadde fått nok denne dagen, mens Sigbjørn og Edvin var klar til å forlenge turen.

De tok innover mot Eivinds plass, mens jeg tok sikte på Sukkertoppen og Norskeplassen.
Foten var litt stiv og vond et stykke. Bakkene fra Sukkertoppen og ned til Norskeplassen ordnet den saken. Nede på Norskeplassen var jeg klar - for en kjapp tur i "Dalen".

Endelig fikk jeg en tur - som i gamle dager - i full fart. Det var heldigvis ikke mange folk på vei gjennom "dalen" denne dagen. De få jeg passerte må ha lurt på hva i alle dager jeg sprang etter.

Jeg har nå gått "Dalen" noen ganger, og husker fortsatt første gang. Da syntes jeg den var både bratt og at det var skumle plasser med stup på siden. Denne gangen gikk det i full fart uten merke noe til slike ting.