Norskeplassen, Sukkertoppen og "Dalen"

Dårlig vær og kort tur.

Det blir liksom ikke orden på noe som helst. Ikke på været. Det er fortsatt dårlig. Ikke på værmeldingen, som melder mer regn. Ikke på syke turdeltakere, som fortsatt ikke kan være med på tur. Ikke på turmål, og ikke på turdeltakere.

Når det gjelder det siste, så er heldigvis ikke alle ting negative. Denne dagen ringte datter og ville være med på tur. Det er skikkelig kjekt.

Det må innrømmes at ledelsen av turgjengen ikke har fått gjennomført alle planlagte turer etter programmet. (Et program som ikke finnes, men det er ingen unnskyldning?)

Været får ta skylden for manglende gjennomføring. Turleder og assisterende turleder har i hvert fall gjort sitt for å legge opp skikkelige turer.

Turleder Edvin er fortsatt "sykemeldt" og assisterende turleder måtte igjen overta. Sigbjørn kom med forslag om vidunderlige langturer, som inn til "Våres plass" via Champanjestien, videre til Karpedammen, muligens om Eyvinds plass, før retur til hotellet. Eller kanskje opp mot Ivars plass?
Vi ble i hvertfall enige om å ta til Norskeplassen, og så fikk vi se...

Det ble en god gjeng som tok opp bakken fra Natural Park. Sigbjørn, Anne Lise, Anne Margrete, bestyrerinnen, Datter og jeg.

Ikke langt oppe i bakken var det for en gangs skyld stopp for regulering av antrekk. Det var sol og varme.

Og det var adskillig flere folk på Norskeplassen enn dagen før. Datter hadde dessverre ikke tid til en dagstur, og ville måtte snu forholdsvis snart. Vi ble enige om å ta til Sukkertoppen - og se ann forholdene. Det var mørke skyer i nord, og det hadde blåst opp.

På sukkertoppen ulte det rundt ørene og det kom noe lett nedbør.

Mer regn og vind var liksom ikke det de fleste av oss ønsket seg. Det ble litt surt, og de fleste av gjengen ville følge Datter ned "lavlandet!. Det var snakk om å bare ta "Dalen" tilbake til hotellet. Datter, som var uten regntøy ønsket å komme ned i le av vinden og regnet.

Jeg må innrømme å ha liten lyst til å ta lengre innover i det været vi hadde akkurat da.
Vi snudde nesa mot Norskeplassen.

Der traff Datter kjente, som var ute på joggetur, og hadde omtrent vært rund den runden vi hadde sett for oss. Datter ville også jogge siste stykket, og fikk følge av Sigbjørn. De sprang lekende og lett fra oss andre over markene mot "Dalen". Vi kom etter i et mer bedagelig tempo.

Nå er "Dalen" egentlig en fin tur. Nedover i det minste. Og nede i "Dalen" er det grei sti og temmelig flatt. Det er utsikt utover mot sjøen, og det er i hvert fall "finere" natur enn oppe på toppen i grushaugen.

Flat og svinget vei gjør at turen ut mot hotellet virker lang - i forhold til å ta stien ut og bakken rett ned...

Når alt kommer til alt, er det egentlig ikke store forskjellen i lengde på de to stiene, tror jeg.
Først stakk Sigbjørn og Datter bokstavlig nedover, så mistet vi Anne Margrete, hun stoppet for å snakke med kjente. Da ble det bare oss - den harde kjerne - Bestyrerinnen, Anne Lise og meg som fullførte sammen.

Dagens tur ble sterk amputert i forhold til "planen". Været får ta skylden. Likevel ble det en kjekk tur mot Norskeplassen og Sukkertoppen.

Tilsammen 9 kilometer og litt over to timer. Bra på en onsdag.