Treningstur på ski

Lang vinter betyr skiturer.

På ski igjen. Det er greit å ta en skitur, selv om jeg så avgjort ikke er glad i snø og vinter og foretrekker å bruke fjellsko.  Det har vært kaldt en lang stund, og snøen som kom, ligger fortsatt i nordhellingene. En lang vinter betyr enten mange turer langs sjøen, eller å ta noen skiturer inne i mellom.

Torsdag ville Sigbjørn på ski, sosiale forpliktelser gjør det vanskelig å ta ut nettopp på torsdager.
Da fikk det bli en lørdagstur i Brekkå.

Værmeldingen nevnte sol. Det var ikke sol fra morgenen av. Tvert om, det  lå tunge mørke skyer over fjellene. Det så faktisk ut som om det kunne komme snø. Likevel tok jeg ut, og stolte på at værmeldingen i hvert fall fikk litt rett.

Det var andre enn meg med samme ide. Mange med samme ide. Selv om jeg tok ut i ti-tiden, var det alt fullt på øvre parkeringsplass. Jeg fikk plass nede.

Så var det skismørning. Det var et par minusgrader, et tynt gammelt snølag oppe på hard snø, og oppkjørte spor. Hva velger man da av smørning?  Jeg fant fram en svix lilla, klinte på og brukte korken for å få snørningen utover skia. Det kom en kar og spurte hvilken smurning jeg ville bruke....

Heldigvis var valget omtrent rett. Det hang i hvert fall i oppoverbakkene, og jeg hadde god gli på flaten og alt for god glid nedover bakkene.

Nå er det ikke så mange nedover bakker - det første stykket. Det er spesielt en bakke som nok kan oppfattes som bratt. Av meg...

Det var greit å ploge et stykke, men jeg samlet beina og satte utfor ett stykke nede i bakken. Det gikk fort. Uten uhell. Jeg gled et langt stykke nede på flaten i bunn  av bakken. Lengre enn noen gang før, tror jeg.

De andre bakken - nedover - var ikke stort bedre. Selv om jeg hadde litt bedre kontroll.
Det ble antakelig en kjapp første runde. Så bra gikk det at jeg vurderte å stoppe mens leken var god... Det kunne jo umulig gå godt videre, eller...

Jeg hev av sekken, og det ga den lille fordelen som trengtes til å ha en grad av kontroll i bakkene - nedover. Og det er jo litt stas å stå ned bakker i god fart.

Omtrent halvveis satt en gjeng med bål og pølser. Jeg spurte for morro skyld om pølsene snart var ferdig, og fikk straks tilbud om en varm pølse.  Da jeg neste gang kom forbi var pølsa spist opp.
Også runde nummer to må ha godt raskt. Ikke så raskt som enkelte ungdommer. De var ute på skitrening, og skøytet forbi i god fart, satte utfor bakkene i mye høyere fart enn meg og hadde - selvsagt - full kontroll.

Brekkå er et eldorado for unger. Og her var det mange unger. Ikke bare norske, men mange med bakgrunn fra andre land.  Ei lita jente, som muligens kunne ha foreldre med bakgrunn fra India/Pakistan, suste fortere enn meg ned bakkene, og falt - uten at det la noen demper på entusiasmen. Og hun takket pent da jeg kommenterte skiferdighetene.

Jeg hørte tysk, fransk og mye engelsk. Mange tydeligvis uten særlig erfaring med ski og snø, men like glade og opplagte for det.

Det er mye folk nær parkeringsplassen, men ikke veldig langt vekk fra runden rundt vannet, er sporene omtrent tomme og ikke et menneske å se. Det blir en "vanlig" skitur, selv om parkeringsplassen er full.

Tre runder, og da var kneet "oppbrukt". Det ble vanskelig og tungt å ploge de siste bakkene. Et par timer og vel det på skitur denne lørdagen. Det er god treningi det minste.

Og trening på ski trenger jeg...