Borestranden og bestyrerinnen

To på søndagstur i nærområdet.

Søndag er blitt turdag med bestyrerinnen. Det har noen bestemt - ser det ut som. Nå er jeg ikke direkte ueningi denne beslutningen, og det er kjekt å ha med bestyrerinnen.

Bortsett ffra at hun etter treningsoppholdet i syden, insisterer på å gå fort og langt. Det setter i hvert fall min kondisjon på prøve - heldigvis.

Denne søndagen var værmelding og naturen enige om at sol og lite vind ville være greit. Siden jeg hadde valgt tur forige søndag, ble det inggen diskusjon da bestyrerinnen foreslo å gå fra Borestranda til Reve havn.

Dette er en tur som starter bare minutter fra dørstokken. Vi bor bar et par kilometer fra Borestranda, og selv om dette er en tur i "nærområdet" var det bestyrerinnen som gikk der først. Hun tok dette strekket som en del av prosjektet "Tungenes til Egersund".

Vi, det vil si bestyrerinnen, broderen og jeg, gikk der for vel en måned siden, og for meg var det første gang.

Med fortsatt frost og litt snø, passer det å gå langs stranden. Vi var ikke alene om å ta en tur i strandsonen. en hel del mennesker var alt nede i vannkanten da vi kom over kanten og kunne se ut mot Feistenfyret.

Ett stykke borte på stranden gikk vi på kjente, som også var ute på søndagstur. Bernt gikk motsatt vei av oss og var på vei tilbake til bilene- om elva. Det passet ikke å snu, slik at vi fikk ikke følge videre.
Helt inne ved sand-dynen var fortsatt sanden frosset. Det var omtrent som å gå på asfalt. Med sandstand er det også mulig å gå helt ute ved sjøen. Der er det også normalt hard, og fint å gå. Men risikoen er alltid at det kommer en overraskende bølge og skyller over skoene.

Nå er ikke hele denne turen på strand med sand. Deter partier med rullestein og andre palsser er det gress og fin sti. Det tar likevell tid. Målet - halvveis - er Reve havn. Og den er det mulig å få øye på omtrent med det samme. Havna kommer bare langsomt nærmere, og det kan virke som uendelig avstand bort til "målet", og da er vi bare halvveis...

Der stranden består av rullestein, er det ofte et traktorspor på innsiden. Bøndene tar fortsatt en tur nede ved havet etter en storm, for å se hva som er skyllet på land. Når har dette muligens ikke helt den samme økonomiske betydningen som i gamle dager, men det er jo greit at noen tar vare på det som har verdi.

Selv om det seg ut som turen mot Reve er "uendelig", så kmmer vi jo fram - eytter hvert. Denne gangen ble det ikke lange pausen før vi snudde og satte kursen tilbake til Borestranden. Langt der borte i horisonten.

Det gikk fort på tilbakeveien. Bestyrerinnen la seg i front og sparte ikke på kreftene. Hurtig gange er stilen. Vi kom omsider til der vi burde ta av for å gå mot bilen. Fortsatt lå stranden flat og fin en kilometer og mer mot Figgjoelva.

Vi hadde sola og vinden i ryggegn. Det var egentlig mange grunne til å ta en litt lengre tur, og følge i Bernt fotspor mot elva.

Det ble litt kjedelig å gå slik på flatet stranden helt ute med sjøen - hvor det var hardt. Vi kom likevel, til elevemunningen. Det gikk vi inn i landet og fulgte vei langs elva oppover mot parkeringsplassen. Greit å gå, men også det litt kjedelig, selv om vi gikk på siden av veien på sti.

Tilbake ved bilen viste klokka at vi hadde vært på tur i to og en halv time. Hvor langt vi hadde gått, fikk jeg ikke greie på. Bestyrerinnen hadde glemt å aktivere turappen på telefonen. Jeg antar at vi gikk ca 12-14 kilometer.

En god søndagstur i godt vær.